Aftenposten

Aftenposten begynte med nettutgave (Aftenposten.no) i 1995. Ordningen med såkalt betalingsmur for å gi ikke-abonnenter adgang til å lese avisen ble innført i 2013. Mens betalende abonnenter på papir og nett var totalt 248 595 i andre halvår 2023, var antall daglige lesere i gjennomsnitt 524 501, ifølge statistikk fra Mediebedriftenes Landsforening.

Aftenposten produserer flere podkaster; Aftenpodden og Forklart er blant de mest populære.

Avisen ble grunnlagt i 1860 av boktrykker Christian Schibsted under navnet Christiania Adresseblad. Nåværende navn ble tatt i bruk i 1861. Aftenposten, og senere Schibsted-konsernet, var fram til 1980-årene en personlig eid bedrift med Schibsted-familien og dens etterkommere som dominerende eiere. I 1983 ble konsernet omgjort til aksjeselskap.

Aftenposten var til å begynne med et upolitisk nyhets- og annonseblad, men fikk fra slutten av 1880 et konservativt preg. I den lange perioden fram til rundt 1990, som ble avsluttet med sjefredaktør Egil Sundars avgang, var Aftenposten en såkalt høyreavis som også arbeidet for at Norge skulle få borgerlige regjeringer. I årene etter har avisen redaksjonelt hatt en profil som best kan karakteriseres som politisk uavhengig, men liberal-konservativ.

Avisen fikk sitt store oppsving under redaktør Amandus Theodor Schibsted (1879–1913). Han var en fremragende journalist med sans for aktuell nyhetsreportasje. I dette tidsrommet ble avisen et ledende annonseorgan, noe som skapte en solid økonomisk basis. Aftenpostens vekst fortsatte i mellomkrigsårene og etter andre verdenskrig. Grunnlaget for veksten i årene etter 1945 ble i noen grad lagt ved at Aftenposten utkom under hele okkupasjonstiden.

Som alle andre aviser som utkom i Norge under andre verdenskrig måtte også Aftenposten underkaste seg streng sensur og rette seg etter direktiv fra den tyske okkupasjonsmakten. Men allerede i 1930-årene, etter at nazistene grep makten i Tyskland, viste Aftenpostens redaksjonelle ledelse stor sympati med dette regimet og den ideologien det forfektet.

I 1966 overtok Aftenpostens eiere dagsavisen Verdens Gang (VG). Dette innebar i første rekke et trykkteknisk samarbeid. I 1976 gikk Aftenposten og Verdens Gang over til offsettrykk, og samtidig med overgangen til fotosats tok avisene i bruk laserteknikk ved helsides radiolinkoverføring fra setteriet i Akersgata til trykkeriet på Linderud. I 1999 tok avisen i bruk sitt nåværende trykkeri i Nydalen. I 2003 flyttet avisen fra sin tradisjonsrike beliggenhet i Akersgata, der den hadde holdt til i 127 år, til åtte etasjer i det ombygde Postgirobygget ved Oslo Sentralstasjon. I 2014 flyttet de tilbake til Akersgata.

Avisen kom inntil desember 2012 i to utgaver: en morgenutgave, som kom alle ukens dager, og en aftenutgave, Aften, som ble distribuert i Oslo-området med hovedvekt på lokalt stoff. Aftenutgaven ble avviklet i 2012. Aftennummeret kom i tabloidformat fra 1997. I 2003 kom én av seksjonene i morgenutgaven i tabloidformat, mens hele morgenutgaven fulgte i 2005. Fra 1990 har Aftenposten også hatt søndagsutgave.

Aftenposten utgav landsutgaven Ukens Nytt tre ganger ukentlig i perioden 1890–1989. Ukebilaget A-magasinet har blitt gitt ut i 1926–1943, 1963–1993 og siden 2005.

Til og med 2015 gjelder opplagstallene bare papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement i andre halvår, ifølge Mediebedriftenes Landsforening.

• Schibsted ASA
• norsk presses historie
• medier i Norge

• Aftenpostens nettsider

• Wasberg, Gunnar Christie: Aftenposten i hundre år, 1960