Bernhard tilhørte en ridderfamilie, men trådte i 1112 sammen med flere venner og slektninger inn i klosteret i Cîteaux. Cistercienserordenens anseelse og utbredelse skyldtes ham mer enn noen annen. I 1115 ble han utsendt for å grunnlegge et nytt reformkloster i Clairvaux, og herfra grunnla han 68 nye klostre.
Da det i 1130 kom til et pavelig skisma, lyktes det Bernhard å avgjøre dette til fordel for pave Innocens 2. Senere ble hans disippel Eugenius 3 pave. Bernhard formante og irettesatte paven i sin bok De consideratione. I 1146 begynte Bernhard å arbeide for det annet korstog. Det skyldtes hans mektige veltalenhet at den tyske konge Konrad 3 tok korset.
Bernhard malte med uforglemmelige trekk den lidende Kristus i prekener og salmer. Han er blitt tilskrevet, visstnok med urette, originalen til O hoved, høyt forhånet. Med sin kontemplative, asketiske Kristus-fromhet var Bernhard en avgjort motstander av Abélards dialektiske teologi («Å gløde er mer enn å vite»), og forfulgte ham med alle midler; han var også kritisk til tanken om pavenes verdensherredømme.
Allerede i 1174 ble Bernhard opphøyd til helgen, og i 1830 ble han gjort til en av den katolske kirkes doctores ecclesiae.
Festdag: 20. august.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.