Det kimer nå til julefest

Grundtvigs overskrift, «Morten Luthers Jule-Psalme (Frit fordansket)», er en henvisning til Martin Luthers salme «Vom Himmel hoch, da komm ich her» («Fra himlen høyt jeg kommer her» / «Frå høge himmel kjem eg ned»). Grundtvigs salme ligger imidlertid så fjernt fra Luthers original, at den heller bør betraktes som inspirert av denne enn å være en oversettelse. Den første versjonen av salmen har 24 vers, men Grundtvig forkortet den senere til 19 vers. I danske og norske sang- og salmebøker er den blitt ytterligere forkortet, og i Sangboken Syng for Herren (1955-utgaven), Norsk salmebok (1985) og Norsk salmebok 2013 har den sju vers. En oversettelse til samisk, «Dál juov'la-biellot skájaidit», kom med i den samiske salmeboken fra 1957.

Ordet «kimer» i tekstens første linje refererer til en spesiell måte å bruke kirkeklokkene på. Man slår i rask takt med kolven mot klokkens slag-ring. Kiming brukes ved inngangen til de tre store høytidene, jul, påske og pinse. I den videre teksten spiller David en sentral rolle. Han er Israels mest berømte konge og fremstilles i Det gamle testamente som salmedikter og harpespiller. Evangelistene Matteus og Lukas forteller at Jesus ble født i Davids by, Betlehem. Teksten refererer til tre fester som alle er knyttet til årsskiftet: julen, nyttår og løvhyttefesten («løvsals-fest»). Nyttårsdag er juledags oktav (den åttende dag). Det jødiske nyttår feires i forbindelse med løvhyttefesten. Tekstens «lave hytter» viser til den.

Melodien er komponert i 1850 av den danske presten Carl Christian Nicolai Balle (1806–1855). Den ble første gang trykt i Andreas Peter Berggreens Melodier til den fra Roeskilde Præsteconvent udgaaede Psalmebog (1853). Tonearten er D-dur. Melodien kom med i Koralbok for den norske kirke, 5. utgave 1957, deretter i Norsk koralbok (1985) og Norsk koralbok 2013.

• salmebok
• salme
• kristendom

• Holter, Grøm og Øystese (red.): Nytt norsk salmeleksikon bind I s. 159–163 (Tapir Akademisk Forlag 2011)