Horats

Faren flyttet til Roma, hvor han sørget for å gi sønnen en god utdannelse, etterfulgt av filosofiske studier i Athen. Her sluttet Horats seg etter Julius Cæsars død til hans mordere Brutus og Cassius og ble militærtribun i hæren deres. Ved Filippi i Makedonia kjempet han to år senere mot Octavian og Antonius. Etter nederlaget oppnådde han som det store flertall amnesti og kunne vende tilbake til Roma, hvor han ble funksjonær i kvesturet (finansforvaltningen). Det er på denne tiden han vender seg mot diktningen.

I år 38 ble han av Vergil og Varius introdusert for Maecenas og vant seg en sikker plass i dennes kretsen av litterater. Horats' tidligste diktning omfatter satirer og jamber (også kalt epoder). Omkring år 35 utgav han en samling på ti satirer og omkring år 30 en ny samling på åtte satirer og en samling jamber. På denne tiden hadde han fått et nytt hjem i sabinerlandet i form av en gård Maecenas gav ham. Mens det vittige og polemiske står sentralt i disse tidlige sjangerne, hvor han viderefører Lucilius i sin satirekunst og den greske dikteren Arkhilokhos i sine jamber, tar hans diktning en ny vending omkring år 30.

• Les mer om Horats' satirer

I år 23 utgav han en større samling Carmina (Oder, i alt 88, fordelt på tre bøker). Med denne samlingen gir han romersk lyrikk en klassisk dimensjon. Han orienterer seg etter de fremste navnene i gresk lyrikk – Alkaios, Sapfo og Pindar – men oppviser også mange trekk som knytter ham til den hellenistiske og moderne lyrikken. Innholdsmessig er diktene båret oppe av en etisk holdning preget av dikterens filosofiske studier. Han forsøker å forene nøysomhet og avslappet livsnytelse i sine private dikt, mens han i sine offisielle dikt blir et talerør for det nye prinsipatet og dets ideologi. Den «offisielle» lyriker møtes klarest i hans Carmen saeculare fra år 17, da Augustus markerte et tideverv med sin store sekularfest.

• Les mer om Horats' lyrikk

En sentral plass i den romerske litteraturen har også hans versifiserte brev, Epistulae. Første samling på 20 brev utkom omkring år 20. Formelt står de i sin ledige og skiftende heksameterform nær satirene. Innholdsmessig er de å regne som aktuelle essayer om sosiale og livssynsmessige spørsmål. De senere epistlene er av større format. Annen samling omfatter bare tre stykker. Til gjengjeld har de karakter av traktater om litteraturens stilling i Roma og om litterær teori (annen samlings brev nummer tre er bedre kjent under navnet Ars Poetica, Diktekunsten).

I sine senere år var Horats mer av en poeta laureatus med betydelig autoritet i det litterære Roma. I år 13 utgav han en siste samling lyrikk (Bok 4), men dikterisk når den neppe opp til den første samlingen; blant annet er herskerhuset blitt for dominerende.

• romersk litteratur