Johannes Halshogg

Ifølge evangeliene i Det nye testamentet var bakgrunnen for at døperen Johannes ble henrettet at kong Herodes Antipas skilte seg fra sin kone og giftet seg med sin niese og halvbrors kone Herodias. Døperen Johannes fordømte dette forholdet som blodskam, noe som fikk Herodias til å ønske ham død. Da Herodias' datter Salome senere danset i kongens fødselsdag, ble kongen så betatt at han lovet at han ville oppfylle hennes ønske, hva det enn måtte være. Hun rådførte seg med sin mor, som sa at hun skulle ønske seg døperen Johannes' hode på et fat. Johannes ble halshogd og hodet gitt til Salome, som ga det videre til sin mor.

Ifølge historikeren P.A. Munch ble dagen kalt «Verjemesse» eller «Vergemesse», noe som kunne skyldes at dagen var markert med et sverd på primstaven. Ingen måtte bære kårde eller sverd den dagen. I Telemark ble det sagt at «når dom rør 'Johannes halshugg', ska dæ ikkje rønne». Det vil si at dersom de ryddet kratt og småskog på denne dagen, ville det ikke komme renninger.

Det er bare i Bjørgvin bispedømme at Johannes Halshogg er markert på de aller fleste primstaver. De vanligste symbolene her er kors; krone forekommer også. I de andre bispedømmene er det ikke så vanlig at dagen er markert. Allikevel er dagen markert i noen områder, og særlig i Valdres og Telemark er kniv eller sverd et vanlig symbol.

• døperen Johannes

• Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. 2. utg. Bergen.
• Dybdahl, Audun (2011). Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Trondheim.
• Farmer, David (1997). Oxford Dictionary of Saints. Fourth edition Oxford.