Kristian Laake

Laake tok examen artium i 1894, og avla eksamen ved Krigsskolens øverste avdeling i 1897; gikk ut av Den militære høyskole i 1900 og avla sin generalstabseksamen i 1911. Han startet sin militære karriere som premierløytnant i Infanteriet (1897), hvoretter han fortsatte i Feltartilleriet i 1899, som kaptein i 1902, major i 1927 og oberst i 1928. I årene 1921–1928 var Laake lærer i artillerifag ved Krigsskolen.

Laake tjenestegjorde som aspirant i Generalstaben (1902–1906), og ble deretter adjoint samme sted (1909–1912). I årene 1918–1928 var han stabssjef ved Generalinspektøren for feltartilleriets stab, for så å bli regimentssjef for Artilleriregiment nr. 3 (AR 3) til 1929, da han overtok Artilleriregiment nr. 1 (AR 1). I 1929 tjenestegjorde han to måneder ved 2. Prøyssiske artilleriregment.

I 1931 ble Laaken utnevt til Kommanderende General; den øverste sjef for Hæren, og dermed landets fremste militære leder. Før dette, fra 1930, hadde han hatt som oppgave å skrive utkast til Venstre-regjeringen Mowinckels forslag til ny forsvarsordning, framlagt for Stortinget i 1931. I dette arbeidet Laake sammen med Otto Ruge. Dette, og påfølgende forslag til ny forsvarsordning, ble møtt med kritikk fra både politisk og militært hold, idet de la opp til en betydelig begrensning av forsvarets samlede styrke, innenfor snevre økonomiske rammer. Etter at Laake overtok som Kommanderende General leverte han flere fagmilitære vurderinger som underlag for nye forsvarsordninger; datidens langtidsplaner. I et innspill til Bondeparti-regjeringen Hunseids stortingsproposisjon nr. 6, framlagt av statsråd Vidkun Quisling i 1932, advarte Laake sterkt mot de lave budsjettrammene, som kun tar høyde for en nøytralitetsvakt, og ikke et krigsforsvar, og mot at Hæren kan kastes uforberedt inn i kampen, og ta følgene av det, altså i praksis det som skjedde våren 1940.

I en indrepolitisk og forsvarspolitisk betent periode først på 1930-tallet motarbeidet Laake som Kommanderende General sin forsvarsminister Vidkun Quisling, i dennes forsøk på å utvide og formalisere samarbeidet mellom militæretaten og væpnede og politisk sterkt konservative frivillige grupper, herunder Samfundsvernet, og forsøket på å bygge opp Leidangen som en paramilitær organisasjon utenfor Hæren.

I andre halvdel av 1930-tallet, etter at regjeringen Nygaardsvold (Arbeiderpartiet) hadde tatt over i 1935, ble det en gradvis oppbygging av Forsvaret, noe Laake bidro til.

Laake var tidligere selv politisk aktiv i Venstre, og hadde i yngre år flere tillitsverv for partiet, både på kommune- og fylkesnivå.

Som Kommanderende General ved Nazi-Tykslands overfall på Norge, natt til 9. april 1940, var Laake militært ansvarlig for de norske landstridskreftene, men politisk underlagt regjeringen ved statsråd Birger Ljungberg. Regjeringen nølte med å iverksette mobilisering, noe som ble kritisert både da og i ettertid, og som bidro til at deler av Hæren ikke ble satt opp i den kritiske, innledende fasen av krigen.

Selv brukte Laake tid på å ta ledelse over Hæren, og sikre etablering av Hærens overkommando. Han kom seg til Eidsvold, og videre til Elverum og Rena, for å møte regjeringen.

Under generalstabens møte på Rena, 10. april, og senere i møte med statsråd Terje Wold, skal Laake ha gitt uttrykk for oppgitthet over regjeringens handlemåte og den militære situasjonen, og skal ha hevdet at videre motstand mot den tyske invasjonen var meningsløs. Han ønsket at regjeringen videreførte forhandlingen med tyske myndigheter, om ikke annet for å kjøpe tid, også til brititsk unnsetning kunne komme. Wold oppfattet Laake – trolig med urette – som defaitist. På dette grunnlag ba regjeringen, som var innstilt på å gjøre motstand, samme kveld Laake om å søke avskjed. Oppfordringen kom uventet på generalen, men han fulgte den og fratrådte 11. april.

Etter krigen ble Laake kritisert av den militære undersøkelseskommisjon, men resultatet av dennes arbeid ble ikke kjent før etter generalens død. Den offisielle historien var lenge at Laake gikk av ved fylte 65 år, 9. april 1940, selv om aldersgrensen for høyere offiserer den gang var 68 år.

• Forsvarets historie fra 1905 til 1940
• Hærens historie
• Norges forsvar under andre verdenskrig
• Weserübung – det tyske angrepet på Norge i 1940