Mikhail Sjisjkin er en av Russlands mest leste og mest prisvinnende forfattere. Han studerte tysk og engelsk og arbeidet som journalist og lærer i fremmedspråk i Moskva, før han i 1995 flyttet til Sveits, der han fortsatt er bosatt. I Sveits har han ved siden av sin litterære virksomhet arbeidet som tolk, oversetter og russisklærer.
Mikhail Sjisjkin
Faktaboks
Mikhail Sjisjkin
Mikhail Pavlovitsj Sjisjkin
- Uttale
- sj'isjkin
- Født
- 18. januar 1961, Moskva
Forfatterskap
Sjisjkin debuterte som forfatter med fortellingen Kalligrafitime (Urok kalligrafii) i 1993. Han har siden skrevet både romaner og fortellinger.
1993 utkom Den ene natt venter alle (Vsekh ozjidaet odna notsj') som ble belønnet med tidsskriftet Znamjas pris for beste debutant. For romanen Erobringen av Izmail (Vziatie Izmaila, 2000) fikk han Den russiske Booker-prisen. For Venushår (Venerin volos, 2005, norsk oversettelse i 2010) fikk han premiene Nasjonal bestselger og Den store boken (3. pris). Den store boken mottok han for andre gang for sin nyeste roman Brevboken (Pismovnik 2010, norsk oversettelse i 2012).
Sjisjkin skriver også på tysk, først og fremst essayistisk, for eksempel i Montreux-Missolunghi-Astapowo: Auf den Spuren von Byron und Tolstoj (2002, revidert utgave i 2012). Her går han i fotsporene til Lord Byron og Lev Tolstoj, som på ulike tidspunkt begge vandrer fra Genfersjøen til Berner Oberland. Han leser deres dagbøker, fører sin egen og fletter sammen betrakninger om litteratur, vandring, livet og kjærligheten.
Stil og teknikk
Som forfatter står Sjisjkin i den klassiske litterære russiske tradisjonen og viderefører denne både tematisk og språklig. Han viker ikke unna for «de store spørsmål»: liv og død, sannhet og løgn, virkelighet og fantasi. Stilsikkert og pregnant skriver han et språklig utmeislet, musikalsk vakkert russisk. Men Sjisjkin er ingen enkel forfatter å lese. Med sine originale strukturelle grep, språklige kreativitet, billedrikdom og mange litterære allusjoner krever romanene mye av sine lesere, men gir også mye tilbake.
Venushår
Strukturen i romanen Venushår kan tjene til eksempel. Hovedpersonen er en tolk som blir talerør for de mangfoldige historiene til tsjetsjenske asylsøkere i Sveits. Han formidler parallelt sin lesning av den greske historikeren Xenofon, sine egne erindringer og skriver brev til sønnen – brev som aldri blir sendt. I enda et parallellplan forteller han om et havarert biografisk prosjekt: livshistorien til romansesangerinnen Isabella Jurjeva. Siden hun dør før han får intervjuet henne, kommer fortellingen om hennes liv frem gjennom hennes egne dagbøker, i seg selv en «privathistorie» over russisk og sovjetisk historie gjennom store deler av det 20. århundret.
Brevboken
I Brevboken finner vi en annen, men ikke mindre kompleks tidsstruktur. Romanen består av brev mellom to personer: Sasja og Volodja. Etter hvert som man leser, oppdager man at de skriver i to forskjellige tider, og at brevene aldri svarer på hverandre. Volodja, som er reist i krigen (Bokseroppstanden), dør, mens Sasjas liv går videre. Og brevene fortsetter, selv mange år etter Volodjas død. Også i Brevboken er temaene de store: krig og fred, liv og død og kjærlighet.
Samfunnsengasjement
Sjisjkin har i likhet med flere andre russiske forfattere, også engasjert seg politisk gjennom essayer, kommentarer og TV-opptredener, særlig i sveitsisk presse. Han ble for alvor kjent for sitt politiske engasjement da han takket nei til å representere Russland ved den store amerikanske bokmessen BookExpo 2013 med et åpent brev der han sier at han «nekter å representere et land der makten er i hendene på et kriminelt, korrupt regime, og der staten utgjør en pyramide av tyver, der valg er blitt en farse, der domstolene tjener makten og ikke loven, der vi har politiske fanger, der statlig fjernsyn har prostituert seg, der et kobbel av svindlere innfører sinnssyke lover som setter oss alle tilbake til middelalderen — et slikt land kan ikke være mitt Russland».
Dramatisering
Flere av Sjisjkins romaner er blitt bearbeidet for scenen og oppført ved ulike teatre i Russland.
Priser
- Den russiske Bookerprisen, Erobringen av Izmail, 2000
- Den store boken, Venushår, 2006
- Nasjonal bestselger, Venushår, 2006
- Den store boken, Brevboken, 2011
- Internationaler Literaturpreis, Venushår, 2011
Sjisjkin på norsk
- Venushår, 2010, Oktober forlag, oversatt av Marit Bjerkeng
- Brevboken, 2012, Oktober forlag, oversatt av Marit Bjerkeng
- Frakk med spensel, 2011, Samtiden, 1 – 2011, oversatt av Marit Bjerkeng
- Først kjem døden, så livet, 2013, Syn og segn, 1 – 2013, oversatt av Marit Bjerkeng
- Fred eller krig, 2023, oversatt av Merete Franz, Cappelen-Damm
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Marit Bjerkeng, «To stemmer i russisk samtidslitteratur», Marg 4, 2009, ss. 50–53.
- Annika Bøstein Myhr, «Grenseoverskridelse som motiv hos Mikhail Sjisjkin», Vinduet, 1/2016, ss. 98–110.
Kommentarer (2)
skrev Brith Vigdis Stensen
Sjisjkins siste bok "Fred eller krig" burde vært nevnt i artikkelen.
svarte Ida Scott
Tittelen er nå lagt inn i lista over utgivelser. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.