Nils Arne Eggen

• A-landskamper: 29 (1963–1969). Mål: 0
• Kamper på aldersbestemte landslag: 1. Mål: 0
• Klubber som spiller: Rosenborg (1960–1963 og 1966–1969) og Vålerenga (1964–1966). Ungdomsklubb: Orkdal
• Klubber og landslag som trener: Rosenborg (1971–1972, 1976–1983, 1988–1997, 1999–2002, 2010), Norge U-21 (1973–1974), A-landslaget (assistenttrener, 1974), A-landslaget trener (likestilt med Kjell Schou Andreassen, 1975–1977), Orkdal (1983–1985), OL-landslaget (1986–1987), Moss (1986–1987) og Orkla (2010–)

Nils Arne Eggen begynte som back på Rosenborg, men utviklet seg etter hvert til å bli midstopper. Som spiller var han en viljesterk fighter, taktisk klok og med godt blikk for spillet. Karrieren i Rosenborg startet i 1960 med et svært overraskende cupmesterskap etter to finalekamper mot den gamle storheten Odd.

Eggen vokste opp på Fannrem i Orkland kommune, og debuterte på førstelaget til Orkdal IF bare 15 år gammel. I 1959 var han kaptein på klubbens lag som vant kretsmesterskapet. Samme år flyttet han til Trondheim og ble medlem av Rosenborg. I 1960 var han med på laget som vant cupmesterskapet, som, etter 3–3 i første finalekamp, slo Odd 3–2 i omkampen.

I 1963 flyttet han til Oslo for å studere, og her ble han medlem av Vålerenga. Klubben nådde semifinalen i cupen i 1964, men ble slått ut av hans tidligere klubb, Rosenborg. I 1965 gikk det imidlertid bedre, og klubben vant seriemesterskapet for første gang i historien. Eggen spilte på Vålerenga ut vårsesongen 1966, blant annet med Drillo som lagkamerat.

Sommeren 1966 flyttet Eggen tilbake til Trondheim, fikk jobb som lektor på Ringve gymnas og var med på Rosenborg-laget som rykket opp til Norges øverste divisjon etter høstsesongen. I 1967, med Odd Iversen på laget, gikk Rosenborg helt til topps i serien. Med dette ble Eggen den første spilleren i Norge som vant serien med to forskjellige klubber. I tillegg ble han kåret til Årets spiller av VG. I cupfinalen mot Lyn samme år gikk det derimot galt, der Eggen forårsaket to straffespark i 1–4-tapet på Ullevaal.

I 1968 ble Rosenborg nummer to i serien, og Eggen ble kåret til Årets midtstopper av VG. I 1969 ble han seriemester igjen, hans andre med Rosenborg, hans tredje totalt.

Etter sesongen 1969 la han, bare 28 år gammel, opp som spiller og staket ut en ny kurs som trener.

Nils Arne Eggen er Norges mest suksessrike klubbtrener gjennom tidene med til sammen 15 seriemesterskap (Moss 1/Rosenborg 14) og seks cupmesterskap. I perioden 1995–2002 førte han Rosenborg (med unntak av 1998 da Trond Sollied ledet laget) til seriemesterskap og deltagelse i Mesterligaen hvert eneste år.

Han ble første gang Rosenborg-trener i 1970 og vant ett seriemesterskap og ett norgesmesterskap (cupen) før han gikk av i 1972. Fra 1978 til 1982 trente han igjen Rosenborg, men vant ingenting. Men etter at han igjen satset for fullt som klubbtrener fra 1986, var Eggens resultater enestående. Først ble det seriemesterskap med Moss i 1987, deretter begynte den lange suksessferden med Rosenborg, som ikke tok slutt før han ga seg som trener i 2002.

Frem til 1995 slet imidlertid Eggen og Rosenborg med å få resultater utenfor landets grenser. I europacupene ble laget som regel slått ut i de første rundene til tross for gode resultater på hjemmebane. I 1995 klarte imidlertid klubben å kvalifisere seg til den nyopprettede Mesterligaen, og gjennom resten av 1990-årene hevdet klubben seg helt i toppen av europeisk fotball.

I 1996 vant Rosenborg 2–1 borte mot italienske AC Milan og sikret seg kvartfinaleplass. Milan hadde spilt finalen i Mesterligaen tre år på rad før de ble slått av Rosenborg, og seieren regnes av mange som tidenes norske fotballprestasjon av et klubblag. Også 2–0 hjemme mot Real Madrid i 1997 og 3–0 borte mot Borussia Dortmund i 1999 var høydepunkter i Eggens trenekarriere.

Nils Arne Eggen var en avgjørende del av Rosenborgs suksess, en suksess som ble oppnådd med nesten utelukkende egne, norske spillere. I tillegg ble en rekke spillere kjøpt opp av utenlandske proffklubber, slik at Rosenborg ble en av meget få norske klubber som tjente penger i 1990-årene. Til tross for at dette etablerte RBK som den desidert rikeste klubben i norsk fotball, hindret ikke det Eggen i å markere seg som en sterk kritiker av den økende pengeflommen i moderne fotball.

I Rosenborg utviklet Eggen en filosofi og en modell for klubbdrift og fotballspill hvor «samhandling» og «lagbygging» var nøkkelbegreper, og Eggen ble etter hvert en mye benyttet foredragsholder om disse temaene. Politisk har han også markert seg som en tilhenger av sosialdemokratiske idealer, og han ble tilbudt en statsrådspost i Thorbjørn Jaglands regjering i 1996, men avslo.

Eggen var også landslagstrener en periode på 1970-tallet. Først som assistent for Kjell Schou Andreassen i 1974, etter bare tre år som klubbtrener. Fra 1975 til 1977 opererte de som sidestilte landslagstrenere. Som trenere forsøkte de en mer analytisk tilnærming til fotballspillet. De skilte seg på flere måter ut fra det som til da hadde vært den tradisjonelle bakgrunnen for en fotballtrener. De hadde begge formell akademisk utdanning, og de tok med seg en slik tilnærming inn i trenergjerningen. Dette var nytt i norsk fotballsammenheng og innvarslet det som kom til å prege norske landslagstrenere i tiden fremover. Eggen og Kjell Schou Andreassen var tilbake som trenere for det norske OL-landslaget i 1986 og 1987.

Eggen var cand.philol. med norsk, historie og idrett i fagkretsen. Han ga gjerne sin trener- og fotballfilosofi et boklig preg og krydret stundom sine uttalelser med et Ibsen-sitat. Han tok hovedfag ved Norges idrettshøgskole i 1977 og var i den følgende tiårsperioden engasjert i kroppsøvingsvirksomhet. Han underviste i den videregående skolen i Trondheim fra 1967 til 1989 da han ble fotballtrener på heltid.

Som spiller ble Eggen cupmester (norgesmester) med Rosenborg i 1960, seriemester med Vålerenga i 1965, og seriemester med Rosenborg i 1967 og 1969. Som trener ledet han Rosenborg til 14 seriemesterskap (i 1971, 1988, 1990, 1992–97, 1999–2002 og 2010) samt ett seriemesterskap med Moss i 1987, og Rosenborg til seks cupmesterskap (i 1971, 1988, 1990, 1992, 1995, 1999). Som første norske klubb ledet han Rosenborg til Mesterligaen i 1995, noe som var starten på Rosenborgs 11 deltakelser til og med sesongen 2007–2008. Lengst kom laget i 1996–1997-sesongen, da den nådde kvartfinalen etter å ha slått Milan 2–1 borte i den siste gruppespillkampen. I kvartfinalen ble det imidlertid tap sammenlagt 1–3 etter 1–1 hjemme og 0–2-tap borte mot Juventus.

I 2019 ble Nils Arne Eggen beæret med en egen statue på Lerkendal stadion utført av kunstneren Errol Fyrileiv. Etter Eggens eget ønske peker statuen bort fra Lerkendal og mot Europa, som symbol på Rosenborgs mange deltakelser i Mesterligaen under hans ledelse.

Nils Arne Eggen er blitt tildelt mange personlige ærespriser. Han ble kåret til Årets spiller av VG i 1967 og Årets forsvarsspiller i 1967 og 1968. Videre er han tildelt Kniksenprisen som Årets trener fem ganger og flest av alle, i 1990, 1994–1996 og 1999. I 1997 ble han kåret til Årets Kniksen (bare Eggen og Drillo har mottatt den som trenere). Videre mottok han Kniksens hederspris i 1997 på vegne av Rosenborg Ballklub og samme pris alene i 2002. I 1997 ble han hedret med Sportsjournalistenes statuett som som Årets idrettsnavn samt kåret til Årets navn (generelt) i VG. I 1994 ble han tildelt Olavstatuetten, Adresseavisens idrettspris. I ungdommen drev han også med skihopping.

• Lek og lær fotball, (sammen med Tor Røste Fossen), Trondheim 1974
• Evaluering av forsøksplanen i kroppsøving for gymnaset, hovedoppgave NIH, 1977
• Kroppsøving i videregående skole, (sammen med Arne Sivertsen, illustrert av Sturla Kaasa), 1979
• Godfoten. Samhandling – veien til suksess, 1999 (sammen med Sverre M. Nyrønning)
• Ola By Rise og Nils Arne Eggen: Dikt i garderoben, 2001
• Nils Arne Eggen, Knut Torbjørn Eggen og Jens O. Simensen: Godfotarven, 2005

• fotball
• norsk fotball
• Rosenborg Ballklub
• norske cupfinaler i fotball
• norske seriemestre i fotball

• Nils Arne Eggens statistikk på fotballforbundets nettsider

• M. Goksøyr: Norsk biografisk leksikon 2
• I. Skrede: Rosenborg svart på hvitt, 1992
• E. Olsen, A. Scheie, P. Jorsett og O. Ulseth: Landslaget. Det norske fotballandslagets historie, 1997