Jebsen ville imidlertid ikke satse på en karriere som handelsmann. Han hadde planer om å etablere industriell virksomhet og kjøpte Blindheimselva i Ytre Arna i 1844. Deretter reiste han til Nederland, Tyskland, Belgia, Sveits, Frankrike og Storbritannia for å sette seg inn i produksjon av bomullstekstiler. I bomullsindustriens viktigste by, Manchester, arbeidet han et halvt år i et bomullsspinneri og -veveri, og der kjøpte han i 1846 de første maskinene til sitt bomullsveveri, som stod produksjonsklart samme sommer. Veveriet ble stadig utvidet, og i 1849 bygde han bomullsspinneri, året etter også fargeri og blekeri. Dermed var en av de store og tradisjonsrike tekstilfabrikkene i Norge skapt.
Jebsen var ikke den eneste som fra midten av 1840-årene søkte til Storbritannia for å studere moderne tekstilproduksjon. I Norge ble det i annen halvdel av 1840-årene etablert en rekke bomullsspinnerier og -veverier, og de ble ingen døgnfluer, men tvert om varige industriarbeidsplasser. Produksjon av bomullstekstiler var den ledende sektoren i den industrielle revolusjonen i Storbritannia. Teknologien var der, og den kunne importeres til andre land.
Da forbudet mot eksport av maskiner fra Storbritannia ble opphevet i 1842, førte det til at maskinprodusentene drev aktiv markedsbearbeiding for å selge produksjonsutstyr. De solgte ikke bare maskinutrustning, men også design av hele fabrikker. De sørget for fagfolk til montering og innkjøring av maskinparken, og de hjalp til med å skaffe spinnere og vevere som kunne lære opp norske arbeidere. Kort sagt lot det seg gjøre å kjøpe hele teknologipakker med tilhørende fagkunnskap. Dette er den viktigste grunnen til at den nye industrien i Norge ble en suksess. Men også endringen i norsk tollpolitikk, som fra 1842 innebar ingen eller lav toll på råvarer og innsatsvarer, og høyere toll på ferdigprodukter, var viktig. Lønnsnivået i Norge var dessuten lavere enn i Storbritannia, og det norske markedet var voksende.
Industrialiseringen av tekstiltilvirkningen spredte seg fra bomullsproduksjon til ullvarer. I 1852 anla Jürg Jebsen, en bror av Peter, en liten ullvarefabrikk i Ytre Arna sammen med F. Mathisen og H. Hanssen. I 1863 ble begge bedriftene samlet i P. Jebsen & Co. ved at brødrene Jürg og Johan ble opptatt i firmaet. I 1878 ble bedriften omdannet til aksjeselskap, Arne Fabriker A/S.
Omtrent samtidig begynte byggingen av et nytt fabrikkompleks i Dale for å utnytte kraften i Bergsdalselva, som Peter Jebsen hadde kjøpt i 1872 (se Dale of Norway). Bedriften i Dale var betydelig større enn den i Ytre Arna. Sammen med sine to brødre bygde Peter Jebsen opp et helt lite imperium av tekstilfabrikker i Norge og med forgreninger inn i Sverige.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.