Thomas Pynchon

Thomas Pynchon er en amerikansk forfatter. Pynchon er en av de helt sentrale forfatterne i sin generasjon. Han beskrives gjerne som postmodernist; flere bøkene hans er bredt anlagte fortellinger, men undersøker samtidig forholdet mellom sannhet og løgn, og mellom kunnskap og konspirasjonsteorier.

Han er påvirket av eldre modernister som James Joyce og Vladimir Nabokov, ikke minst gjennom hangen til å bedrive ordspill og dra (iblant flaue) vitser, og har selv påvirket senere amerikanske forfattere som David Foster Wallace og William Vollmann.

Pynchon ble født på Long Island i New York og har studert fysikk og litteratur ved Cornell University. Han var i den amerikanske marinen på midten av 1950-tallet. Det finnes få intervjuer med og enda færre bilder av ham, og en viss mystikk har heftet ved ham som privatperson. Mediefremstillingene av Pynchon som mystisk og tilbaketrukket passer godt med tematikken i flere av bøkene hans, som stadig henviser til hemmelige organisasjoner og skjult viten.

De tidlige novellene til Pynchon er samlet i Slow Learner (1984), men det er romanen V., utgitt i 1964, som er hans debutbok. Det er en krevende oppgave å oppsummere handlingen i praktisk talt alle Pynchons utgivelser, men å si at boken handler om Benny Profane, tidligere i marinen, nå i New Yorks bohemmiljø, etter hvert på jakt etter noen (eller noe) ved navn "V", er et forsøk på dette.

The Crying of Lot 49 (1966, norsk oversettelse Katalognr. 49, 1977) sender heltinnen Oedipa Maas (Pynchons karakterer har ofte nokså bisarre navn) ut på eventyr, der hun oppdager opptil flere skjulte konspirasjoner knyttet til postvesenets historie. Gjennombruddsromanen Gravity's Rainbow (1973) finner for det meste sted under slutten av andre verdenskrig, i England og Europa, og inneholder blant svært mye annet soldaten Tyrone Slothrop, som konsekvent har sex noen dager før og på samme sted som en V-2-rakett slår ned. Det opptrer også en lyspære ved navn Byron, som aldri brenner seg ut eller må skiftes, og dermed må holdes hemmelig for forbrukermassene.

Tematikken og stilen i Pynchons bøker er det heller ikke enkelt å oppsummere, men han trekkes mot det absurde, humoristiske, profane – og historisk forankrede. Romanen Mason & Dixon (1997) handler om astronomen og landmåleren som trakk opp grenselinjen mellom de amerikanske delstatene Pennsylvania og Maryland – en linje som senere utgjorde grensen mellom slavestatene i sør og nordstatene, og dermed ble en skillelinje i den amerikanske borgerkrigen. Against the Day (2006) begynner ved verdensutstillingen i Chicago i 1893, som et fokuspunkt for fremtidsoptimismen i tiden før første verdenskrig. Bleeding Edge (2013) tar for seg tiden like før 11. september 2001, og er lagt til miljøet rundt IT- og investeringsselskapene på Manhattan.

Pynchon skriver ikke konvensjonelle historiske romaner, men han graver seg gjerne ned i materien rundt sentrale historiske øyeblikk, og roter opp motfortellinger, alternative versjoner, eller drømmeaktige varianter av det som har skjedd. Han benytter flere grep fra thrillersjangeren, som privatdetektiver, mordmysterier, og plutselige, dramatiske omdreininger i historien. Dette kan også være et argument for å kalle ham postmodernist; han blander høylitterære referanser med populærkultur og sjangerlitterære grep, og utvisker dermed ikke bare forskjellen mellom det reelle og det fiktive, men også mellom det høye og det lave.