folketrygden

folketrygden, obligatorisk trygdeordning for alle som er bosatt i Norge. Innført ved lov av 17. juni 1966, trådte i kraft 1. jan. 1967. En ny lov kom i 1997 (lov om folketrygd av 28. feb. 1997). Folketrygden gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alderdom, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering og til yrkesmessig attføring.

Folketrygden ble utbygd i to hovedetapper. I 1966 ble pensjoner og attføringsytelser samlet i loven, i 1971 ble regler om syketrygd, arbeidsløshetstrygd og yrkesskadetrygd innarbeidet. Prosessen med utbygging av de trygdene som i dag er samlet i folketrygdloven, er nær forbundet med industrialiseringen på slutten av 1800-tallet, og den første trygdeloven var ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere av 1894. Industrialiseringen førte med seg nye former for risiko. Økt flytting førte til at gamle familiebånd ble svekket, arbeiderne ble utsatt for internasjonale konjunktursvingninger, og industrien førte med seg ulykker og yrkessykdommer. Samtidig skapte industrien et økonomisk grunnlag for nye sosiale reformer. De grunntrygdene som gjaldt før folketrygden, sikret alle som mistet inntekten på grunn av alder, uførhet eller tap av forsørger, en minstepensjon. Den viktigste nyskapningen med folketrygden var innføringen av en tilleggspensjon gradert etter tidligere inntekt på toppen av grunntrygdene. Alle trygdene, med unntak av barnetrygd og krigspensjon, ble dessuten samlet i et felles regelverk med felles finansiering.

Ved utgangen av 2003 mottok 964 000 personer pensjoner og 330 000 mottok midlertidige ytelser til inntektssikring fra folketrygden (se tabell). Mer enn hver fjerde nordmann hadde da trygd som sin viktigste inntektskilde.

Medlemskap

Folketrygden omfatter med få unntak alle som er bosatt i Norge, uansett statsborgerskap. Dette praktiseres slik at den som skal være i Norge mer enn ett år, ansees som bosatt fra første dag. Medlemskapet opphører normalt etter mer enn seks måneders utenlandsopphold, men enkelte grupper norske statsborgere opprettholder helt eller delvis medlemskap etter særregler. Det gjelder ansatte på norske skip og i norske flyselskap, statstjenestemenn i utlandet og norske utenlandsstudenter. For rett til noen ytelser kreves det at medlemskapet skal ha vart en viss tid, som oftest tre år. Varigheten av medlemskapet er dessuten avgjørende for utmåling av grunnpensjonene. Som hovedregel kreves det 40 års medlemstid for å få full grunnpensjon, men blir vedkommende tilstått pensjon før pensjonsalderen, godskrives medlemstid frem til 67-årsalder.

Norge har inngått flere avtaler om trygd som gir sterkere rettigheter enn de vanlige reglene. Gjennom EØS-avtalen er Norge tilsluttet EUs regelverk om trygd, og disse reglene skal gjøre det lettere å ta seg arbeid i andre EØS-land. Etter EØS-reglene skal både arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere i utgangspunktet være medlemmer i trygden i landet der de utfører arbeidet, selv om de ikke bor der. En statsborger fra et EØS-land som arbeider i Norge uten å være bosatt her, er som hovedregel sammenhengende medlem i trygden så lenge arbeidsforholdet består. Norge har også inngått tosidige avtaler om trygderettigheter med en del land.

Grunnbeløpet

Grunnbeløpet (G) er et nøkkelbegrep i folketrygden. Det har betydning for opptjening av pensjonsrettigheter og for beregning av ytelser, idet mange ytelser er satt til en viss prosentsats av G. G skal verdisikre rettigheter i folketrygden og skal derfor reguleres i takt med det alminnelige inntektsnivået i samfunnet. Alle ytelser som fastsettes i forhold til G, omregnes hver gang G endres. Det skjer som hovedregel 1. mai hvert år. Grunnbeløpet ble i 1966 satt til 5400 kr og er 2004 kommet opp i 58 778 kr.

Medisinsk stønad

Dekning av utgifter til helsetjenester er tredelt. Størstedelen dekkes av de ordinære budsjettene i stat, fylker og kommuner. Dernest refunderer folketrygden utgifter for visse tjenester. Endelig betaler brukerne av helsetjenester egenandeler. Trygden refunderer først og fremst utgifter til helsetjenester utenfor institusjon. De viktigste er legehjelp, behandling hos fysioterapeut og psykolog, utgifter til medisiner og til reise og opphold ved behandling.

Rehabilitering og attføring

Folketrygden kan dekke utgifter til tiltak som hindrer senfølger av sykdom og funksjonshemming (medisinsk rehabilitering) og til yrkesmessig attføring. Det kan bl.a. gjelde utgifter til bil eller andre tekniske hjelpemidler, til utdanning og til flytting for å komme inn i et arbeid. Slik hjelp kan også gis til funksjonshemmede som ikke har muligheter til å komme i arbeid, men som trenger støtte til å klare dagliglivets situasjoner (sosial attføring). I hvert fylke driver trygdeetaten hjelpemiddelsentraler som skal formidle hjelpemidler til funksjonshemmede.

Sykepenger

Folketrygden sikrer sykepenger til arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Det er et felles vilkår at den trygdede er helt arbeidsufør og at funksjonsnedsettelsen klart skyldes sykdom. Ved delvis arbeidsuførhet kan det ytes reduserte sykepenger. Det er også et vilkår at et arbeidsforhold må ha vart 14 dager før rett til sykepenger oppstår.

Arbeidstakere

Arbeidstakere har siden 1978 hatt rett til full lønn under sykdom. Denne retten er begrenset til inntekter opp til 6 G (352 668 kr i 2004). Arbeidsgiverne skal dekke utgiftene de 16 første kalenderdagene, og trygden dekker deretter utgiftene i inntil ett år. For arbeidstakere som lider av langvarig eller kronisk sykdom, kan trygden gi dekning fra første dag. For de tre første fraværsdagene skal arbeidstageren selv melde fra om sykdom (egenmelding), mens fravær utover denne perioden skal bekreftes med erklæring fra lege. Rett til egenmelding gjelder inntil fire ganger i løpet av et år, men kan avtales for lengre tidsrom.

Selvstendig næringsdrivende

Næringsdrivende har rett til sykepenger fra folketrygden etter 14 dagers arbeidsuførhet. Sykepengene skal tilsvare 65 % av den bortfalte arbeidsinntekten opptil 6 G. Selvstendige kan tegne frivillig tilleggstrygd som dekker 100 % av inntekten og/eller dekker de første 14 dagene av sykefraværet.

Omsorg for barn

Sykepenger ytes i noen situasjoner uten at den trygdede selv er syk. Arbeidstakere som har omsorg for barn under 12 år, har rett til omsorgspenger når barnet er sykt og trenger tilsyn. Det samme gjelder når barnepasser («dagmamma») er syk. Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder rett til barnet fyller 18 år. Når barnets foreldre lever sammen, har hver av dem rett til sykepenger ved barns sykdom i inntil 10 dager, men inntil 15 dager hvis de har omsorgen for mer enn to barn. Den som er alene om omsorgen for barn, har en slik rett i inntil 20 dager, og i 30 dager hvis det er to eller flere barn.

Medlem som har omsorgen for et barn som er innlagt i helseinstitusjon eller er svært alvorlig sykt, har rett til pleiepenger så lenge det er nødvendig av hensyn til behandlingen og rehabiliteringen av barnet.

De som pleier andre pårørende i hjemmet i livets sluttfase, f.eks. ektefellen, har også rett til pleiepenger.

Omsorgspenger og pleiepenger tilsvarer sykepenger.

Rehabiliteringspenger og attføringspenger

Dersom en trygdet har gått på sykepenger i ett år og fortsatt er arbeidsufør, vil vedkommende normalt ha rett til rehabiliteringspenger. Det er imidlertid her et vilkår at den syke er under aktiv behandling med utsikt til bedring av arbeidsevnen. Rehabiliteringspenger ytes vanligvis ikke lenger enn 52 uker, men det kan dispenseres fra denne grensen. Rehabiliteringspengene skal utgjøre 66 % av inntekten før medlemmet ble ufør.

Attføringspenger beregnes på samme måte som rehabiliteringspenger. Denne ytelsen dekker utgifter til livsopphold og tilskudd til dekning av spesielle utgifter under utdanning og arbeidstrening for den som gjennomgår yrkesmessig attføring eller som venter på at et attføringsopplegg skal starte.

Trygderettighetene ved fødsel og adopsjon

Trygderettighetene ved graviditet og fødsel er bygd sterkt ut fra midten av 1980-årene. De tre viktigste ytelsene er fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger. Disse ytelsene gis etter noen av de samme retningslinjer som sykepenger. De beregnes på samme måte og de forutsetter forutgående yrkesaktivitet.

Fødselspenger

Barnets mor har rett til fødselspenger hvis hun har vært yrkesaktiv minst seks av de siste ti måneder før fødselen. Fødselspenger ytes bare ved fravær fra arbeid. Arbeider moren deltid, får hun reduserte ytelser. Hun kan velge om hun vil ha fødselspenger tilsvarende full årslønn (begrenset oppad til 6 G) i 42 uker eller redusert dagsats (80 %) i 52 uker. Fedre som er yrkesaktive, må ta ut minst fire uker av stønadsperioden (fedrekvote), og foreldrene kan avtale at faren tar ut en større andel. Moren må imidlertid ta ut minst tre uker før fødselen og minst seks uker etter.

Engangsstønad

Kvinner som får barn uten å ha rett til fødselspenger, har krav på en engangsstønad som fastsettes av Stortinget for hvert år. For 2005 er stønaden kr. 34 820 for hvert barn.

Svangerskapspenger

Gravide kvinner som arbeider i et risikofylt arbeidsmiljø, f.eks. på grunn av gasser eller strålingsfare, har rett til svangerskapspenger frem til de går over på fødselspenger tre uker før fødselen.

Adopsjonspenger

Yrkesaktive foreldre som adopterer barn under 15 år, har rett til adopsjonspenger etter tilsvarende regler som fødselspenger. Foreldre har rett til adopsjonspenger i opptil 39 uker med full lønn eller i opptil 49 uker med 80 % av full lønn.

Tidskonto

Fra 1993 kan foreldre innenfor visse rammer forlenge perioden for fødsels- og adopsjonspenger gjennom ordningen med tidskonto. På denne måten kan foreldrene kombinere reduserte trygdeytelser med deltidsarbeid over en lengre periode. Deltidsarbeidet må minst tilsvare en halv stillingsandel. Kombinasjonsperioden skal minst være på 12 uker og maksimalt 104 uker.

Dagpenger ved arbeidsløshet

Dagpenger ytes til arbeidstakere som har mistet arbeidsinntekten på grunn av arbeidsløshet. Medlemmet må ha hatt en arbeidsinntekt på minst 1,5 G det siste kalenderåret før det søkes om stønad, eller minst 3 G de tre siste kalenderår. Med unntak for personer over 64 år gir inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet ikke rett til dagpenger. Full stønadsperiode er 104 uker for medlemmer med tidligere arbeidsinntekt på minst 2 G. Ved lavere inntekter enn 2 G, vanligvis deltidsarbeid, er full stønadsperiode 52 uker.

For å ha rett til dagpenger, må den arbeidsledige være reell arbeidssøker. Det innebærer blant annet at man må være villig til å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane hvor som helst i Norge, og at man er villig til å kvalifisere seg gjennom arbeidsmarkedstiltak.

Alderspensjon

Folketrygdens pensjonssystem er bygd opp med utgangspunkt i alderspensjonen. Pensjon kan som hovedregel ytes fra fylte 67 år. For aldersgruppen 67–70 år gjelder imidlertid visse begrensninger dersom de fortsetter i inntektsgivende arbeid. Alderspensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg og eventuelle forsørgingstillegg for ektefelle og barn.

Grunnpensjon

Ytes til alle som har minst tre års medlemskap. Full grunnpensjon krever 40 års medlemskap, og pensjonen avkortes forholdsmessig for dem som har vært medlem i kortere tid. Full grunnpensjon svarer normalt til G, men to ektefeller eller samboere som begge er pensjonister, får hver en grunnpensjon på 82,5 % av G.

Tilleggspensjon

Ytes dersom pensjonisten har hatt en pensjonsgivende inntekt som er større enn G i minst tre år etter 1966. Pensjonsgivende inntekt er inntekt av eget arbeid som lønnsmottaker eller selvstendig. Den fastsettes hvert år ved skatteligningen og omregnes til pensjonspoeng som registreres i Rikstrygdeverket. Den som har omsorg for barn under syv år eller som utfører tyngende omsorgsarbeid for eldre, syke eller funksjonshemmede, garanteres 3 pensjonspoeng («omsorgspoeng»). Den som blir ufør før fylte 24 år, godskrives også pensjonspoeng selv om vedkommende ikke deltar i inntektsgivende arbeid.

Pensjonspoengene verdisikres ved at de justeres i takt med G. Det er bare inntekter inntil 6 G som gir full pensjonsopptjening. Inntekter mellom 6 og 12 G teller med ¹/₃. For inntekter over 12 G tjenes ikke opp pensjon. For å få full tilleggspensjon, må man ha opptjent pensjonspoeng i 40 år. Kravet om opptjeningstid er noe redusert for dem som var over 30 år ved folketrygdens innføring. Pensjonen utbetales med 42 % av den inntekten som er registrert gjennom pensjonspoengene. Opptjening før 1992 gir 45 % utbetaling.

Særtillegg

Særtillegg skal sammen med grunnpensjonen garantere den som ikke har opptjent tilleggspensjon en viss mistepensjon. Særtillegget er 79,33 % av G for en enslig pensjonist, og dette gir en minstepensjon på 105 410 kr (januar 2005). For den som bor sammen med ektefelle med tilleggspensjon høyere enn særtillegget, er særtillegget 74,0 % av G. Særtillegget avkortes krone for krone mot tilleggspensjonen.

Forsørgingstillegg

Ytes for ektefelle og barn under 18 år med henholdsvis 50 % av grunnpensjonen og 30 % av G. De faller bort hvis den forsørgede har egen inntekt over G. Forsørgingstilleggene reduseres gradvis hvis pensjonistens inntekter overstiger et visst nivå.

Høsten 2004 la regjeringen Bondevik frem en stortingsmelding med forslag til store omlegginger i folketrygdens alderspensjon. Et hovedmål er å dempe utgiftsveksten til pensjoner. Blant annet skal tidspunktet for uttak av alderspensjonen være valgfritt i alderen 62–70 år. Det skal svare seg å vente med å ta ut pensjon, og dette skal føre til at folk står lengre i arbeid. Hvis forslaget blir vedtatt, skal det etter planen gjennomføres i 2010. Det vil bli en lang overgangsperiode, og det nye systemet vil virke fullt ut bare for personer født 1965 eller senere.

Uførepensjon o.l.

Uførepensjon kan tilstås et medlem i folketrygden mellom 18 og 67 år dersom evnen til å skaffe seg inntektsgivende arbeid er varig nedsatt med minst halvparten på grunn av helsesvikt, og behandlings- og attføringstiltak ikke lenger ansees hensiktsmessige. Sosiale og økonomiske problemer gir ikke rett til uførepensjon. Full uførepensjon skal i prinsippet svare til den alderspensjonen vedkommende ville fått om han eller hun hadde fortsatt i arbeid med samme inntektsnivå frem til pensjonsalderen, og uførepensjonen består av de samme deler som alderspensjonen (grunnpensjon, tilleggspesjon og særtillegg). Det godskrives pensjonspoeng fra uførheten inntrer frem til pensjonsalderen. Full uførepensjon ytes ved hel arbeidsuførhet. Ved delvis uførhet mellom 50 og 100 % reduseres pensjonen tilsvarende. Er uførheten under 50 %, ytes ikke pensjon.

Dersom det er sannsynlig at inntektsevnen kan bedres etter en tid, skal det gis tidsbegrenset uførestønad for en periode på ett til fire år. Full stønad er 66 % av inntekten før arbeidsuførheten. Minsteytelsene ved hel uførhet skal tilsvare minstepensjon.

Uføre kan også tilstås grunnstønad og hjelpestønad til å dekke bestemte utgifter som følger av uførheten. Grunnstønad skal dekke ekstrautgifter til f.eks. fordyret kosthold, spesielle klær eller sko, legemidler og drift av tekniske hjelpemidler. Hjelpestønad skal gis til dem som må ha personlig tilsyn og pleie på grunn av uførheten. Stortinget fastsetter hvert år satser for grunnstønad og hjelpestønad.

Etterlatte

Til gjenlevende ektefelle (enker og enkemenn) kan det ytes etterlattepensjon, overgangsstønad, utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn.

Etterlattepensjon

Ytes hvis ekteskapet hadde vart i fem år eller hvis ektefellene hadde felles barn eller den etterlatte har omsorgen for avdødes barn. Grunnpensjon og særtillegg tilsvarer de samme ytelsene til enslig alderspensjonist. Tilleggspensjonen skal utgjøre 55 % av den pensjon avdøde hadde eller ville fått som alderspensjonist. Pensjonen er inntektsprøvd og reduseres gradvis mot den etterlattes forventede arbeidsinntekt.

Etterlatte ektefeller som ikke fyller vilkårene for pensjon, kan få en midlertidig overgangsstønad som beløpsmessig tilsvarer pensjon.

Utdanningsstønad

Ytes til gjenlevende ektefelle som trenger utdanning eller opplæring for å bli bedre i stand til å forsørge seg selv. Det kan også gis støtte til reise eller flytting for å komme i inntektsgivende arbeid.

Stønad til barnetilsyn

Ytes dersom enken eller enkemannen er i arbeid eller under utdannelse utenfor hjemmet og må overlate det nødvendige tilsyn med barna til andre.

Etterlatte samboere som tidligere har vært gift eller hatt felles barn med avdøde, og etterlatte i registrerte partnerskap, har samme rett til ytelser til etterlatte som gifte.

Barnepensjon

Ytes til barn under 18 år dersom en eller begge foreldre er døde. Er en av foreldrene døde, utgjør pensjon for første barn 40 % av G og for hver av de øvrige barna 25 % av G. Er begge foreldrene døde, beregnes pensjonen til eldste barn som til en etterlatt ektefelle.

Ugift person som i minst fem år har vært hjemme og pleiet foreldre eller andre nærstående, kan tilstås stønad til etterlatt familiepleier fra folketrygden. Den tilsvarer minstepensjonen med særtillegg.

Gravferdshjelp

Ved dødsfall yter folketrygden en økonomisk behovsprøvd gravferdshjelp på opp til kr. 16 068 (2005). I visse tilfeller kan det også ytes stønad til båretransport.

Aleneforeldre

Ugifte, skilte og separerte forsørgere som er alene om den daglige omsorgen for barn, har rett til utdanningsstønad og stønad til barnetilsyn etter de samme regler som etterlatte ektefeller. Retten faller bort hvis forsørgeren lever sammen med den andre av barnets foreldre, en som vedkommende har vært gift med tidligere eller hvis vedkommende gifter seg eller har vært samboer i ett år.

Overgangsstønad

Ytes til aleneforeldre som midlertid er ute av stand til å forsørge seg selv på grunn av omsorg for barn. Full overgangsstønad tilsvarer 1,85 ganger grunnbeløpet. Ytelsen reduseres hvis mottakeren har arbeidsinntekter etter de samme regler som etterlattepensjon. Overgangsstønad kan man som hovedregel få i inntil tre år i perioden frem til det yngste barnet fyller åtte år. Aleneforeldre har i tillegg rett til forhøyet barnetrygd.

Trygdekontorene administrerer også bidragsforskudd til aleneforeldre.

Yrkesskader

Folketrygden har en rekke særfordeler om stønad til arbeidstakere ved sykdom eller skade forårsaket av en arbeidsulykke. Likestilt med yrkesskade er visse yrkessykdommer og klimatiske og epidemiske sykdommer. Som hovedregel må en yrkesskade være oppstått under arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden. Blant særfordelene er at pensjonen alltid beregnes etter full opptjeningstid, at uførepensjon gis ned til en uførhet på 15 % og at det gis stønad også for ikke-økonomiske skader. Selvstendig næringsdrivende er ikke omfattet av de obligatoriske reglene, men de kan tegne frivillig trygd.

Arbeidsgivere plikter også å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere i et forsikringsselskap. I NOU 2004:3 er det lagt frem forslag om at denne forsikringsordningen og folketrygdens særytelser ved yrkesskader skal samles i en ny arbeidsskadeforsikring som skal administreres av forsikringsselskapene.

Administrasjon og finansiering

Sentralt administreres folketrygden av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av et trygdekontor i hver kommune. Stønad under arbeidsløshet og yrkesmessig attføring administreres sentralt av Aetat Arbeidsdirektoratet og lokalt av Aetat. En sentral ankeinstans, Trygderetten, overprøver etter klage vedtak truffet av folketrygdens organer.

Folketrygden har ikke noe bundet finansieringsopplegg, og inntektene fastsettes hvert år av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet. De viktigste inntektskilder er arbeidsgiveravgift, trygdeavgift fra medlemmer og tilskudd over statsbudsjettet. Folketrygdens samlede utgifter utgjør 240,8 milliarder kroner (2005). Dette tilsvarer 14,5 % av BNP og vel 36 % av det samlede statsbudsjett (utgiftssiden). Utgiftene svarer til ca. 52 300 kroner per nordmann eller om lag 106 000 kroner for hver sysselsatt.

Folketrygdens utgifter 1995 og 2005*

*Kilde: St.prp. nr 1 Gul bok (2004–2005) Finansdepartementet.

Personer med stønad fra folketrygden

Kilde: nav

Folketrygdens stønadssatser

Mange av folketrygdens ytelser er knyttet til et grunnbeløp (G), som Stortinget regulerer hvert år i samsvar med den alminnelige inntektsutviklingen. Fra 1. mai 2004 er grunnbeløpet 58 778 kroner. Kilde: Trygdeetaten

Utviklingen frem mot folketrygden

Utbyggingen av folketrygden

Anbefalt lenke

• Folketrygdloven (Lovdata)