Uttale: internˈering

internering. (til internere), frihetsberøvelse som foretas av myndighetene overfor en person, ikke som straff, men i kontrolløyemed. I folkeretten den frihetsberøvelse som under nærmere angitte vilkår kan foretas overfor krigførende staters borgere, så vel militære som sivile. Regler om internering finnes i flere konvensjoner om krigens rett, særlig i IV Genèvekonvensjon av 1949 og I Tilleggsprotokoll av 1977.