En hovedtanke for de fleste varianter av kroppslig sinn-teori, er at sinnet først og fremst er en aktiv, praktisk og kroppslig forståelse av verden. Dette innebærer at sinn og bevissthet ikke kan forstås som noe som kun eksisterer i hjernen innenfor kraniets vegger, men heller må ses på som prosesser som involverer kroppen som helhet i interaksjon med sine omgivelser.
Denne tenkemåten presenteres gjerne gjennom kritikk av posisjonen som kalles kognitivisme, som anses for å være den tradisjonelle modellen av sinn i kognitiv vitenskap. Kognitivisme er beslektet med funksjonalisme i sinnsfilosofien.
Kritikken varierer i omfang og fokus mellom de ulike variantene av kroppslig sinn-teori, men handler som regel om at kognitivismen har en for intellektualistisk og/eller representasjonalistisk forståelse av sinnet. Intellektualisme forstås her som tendensen til å definere sinnet ut ifra dets mest intellektuelle funksjoner, slik som rasjonell tenkning, proposisjonal kunnskap og avansert språkbruk. Ifølge kritikken overses dermed den grunnleggende rollen spilt av praktiske og kroppslige faktorer. Representasjonalisme er tanken om at sinnet grunnleggende sett virker gjennom å skape og behandle («indre») representasjoner av («den ytre») verden. Ifølge de fleste kroppslige sinn-teorier tegner denne tankemåten et bilde av et altfor distansert forhold mellom sinnet og dets omverden, som ikke fanger opp at vi for det meste er aktivt og kroppslig engasjert i våre omgivelser.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.