mangold – Store norske leksikon

Mangold, også kalt bladbete.

Opplysningskontoret for Frukt og Grønnsaker.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Mangold er en plante i amarantfamilien. Den er en varietet av bete, med store, mørkegrønne blad og brede eller smale bladstilker. Bladene henger sammen i et løst hode. Mangold ligner stilkkål, men har i motsetning til denne blader med rufsete og ujevn kant. Det er en gammel kulturplante som er kjent fra oldtiden i middelhavslandene under navnet romersk spinat.

Faktaboks

Uttale: m'anggålt
Etymologi: av tysk Mangold, trolig fra gammelhøytysk manag ‘mye’ og waltan ‘rå, styre’
Også kjent som: Beta vulgaris var. vulgaris (vitenskapelig navn) bladbete, spinatbete
Vitenskapelig navn: Beta vulgaris vulgaris
Beskrevet av: Carl von Linné

Bruk

Bladene anvendes rå som salat eller stekt, og stilkene som stangselleri eller kokt som asparges. Smaken minner om spinat.

Mangold kan dyrkes på friland i Norge. Sorter med kjøttfulle bladstilker kalles stilkbladbete, og sorter der bare bladene brukes som grønnsak, kalles snittbladbete. Minimangold er små sorter med varierende farge på stilk og blad.

Mangold inneholder cirka 30 milligram vitamin C, 380 milligram kalium, 0,8 gram kostfiber, 93 prosent vann, 0,2 gram fett og 88 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

mangold

Beta vulgaris vulgaris

Tidligere vitenskapelig navn: Beta vulgaris cicla (L.) Schübl. & G.Martens, Beta vulgaris esculenta (Salisb.), Beta vulgaris conditiva Alef., Beta vulgaris rubra L., Beta vulgaris rapa L.
Artsdatabanken-ID: 101385
GBIF-ID: 7068845

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Beteslekta

Unni Vik

Førsteamanuensis, OsloMet – storbyuniversitetet