myelomatose

Myelomatose forutgås alltid av et godartet forstadium (monoklonal gammopati av usikker betydning, MGUS). Dette er karakterisert ved M-komponent i blodet, men denne er liten og det er ingen tilleggsfunn. Denne tilstanden finnes hos én prosent over 50 år og fem prosent over 80 år. Selv om sjansen for å utvikle myelomatose er økt, vil de fleste med denne tilstanden aldri få sykdommen.

Den viktigste behandlingen til pasienter under cirka 70 år er høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS).

HMAS innebærer at man tar ut og lagrer pasientens egne stamceller for at disse ikke skal bli ødelagt av kreftbehandlingen. Stamceller er celler som kan utvikles til alle typer blodceller. Disse stamcellene settes så inn igjen etter fullendt kreftbehandling. Behandlingsformen består av tre faser:

1. Første fase varer i fire måneder hvor det gis en kombinasjon av tre medikamenter, hvorav ett av de er et glukokortikoid, dexametason. De vanligste medikamentene som gis i tillegg er bortezomib, lenalidomid eller daratumumab (2024). Med denne behandlingen reduseres kreftcellene i kroppen betydelig.
2. I andre fase høstes det stamceller fra pasienten. Disse hentes ut ved at blodet føres gjennom en spesiell maskin. Stamcellene fryses så ned midlertidig. For å få stamcellene ut i blodet har man på forhånd gitt cellegiften syklofosfamid og sprøyter med G-CSF.
3. I tredje fase gis en høy dose cellegift (melfalan) som slår ut både kreftceller og normale celler i benmargen. Stamcellene gis tilbake som en blodoverføring til pasienten dagen etter at cellegiften er gitt. Cellene finner selv veien til benmargen og gjør at de normale benmargscellene kommer raskere tilbake. Det er vanlig å være innlagt på sykehus i noen dager i forbindelse med høydosebehandlingen.

Etter HMAS behandlingen er det vanlig å gi noen såkalte konsoliderende kurer av samme type som før HMAS, og deretter vedlikehold med lenalidomid (2024).

Til pasienter over cirka 70 år er det ikke vanlig å gjøre HMAS. Istedenfor gis liknende kurer som i forbehandlingen til HMAS, evt med tillegg av cellegiften melfalan i tablettform istedenfor i høydoseform.

Ved tilbakefall gjentas eller skiftes til andre medikamenter avhengig av situasjonen.

Sykdommen vil alltid komme tilbake, og da vil det bli startet ny behandling i forskjellige kombinasjoner så lenge medisinene virker. Pasienter over og under 70 år får forskjellig startbehandling, men ved gjentatte tilbakefall blir behandlingen den samme.

Medisinene som er tilgjengelige (per 2024) er:

• proteasomhemmere (bortezomib, carfilzomib, ixazomib)
• immunmodulerende medikamenter (lenalidomid, pomalidomid, thalidomid)
• antistoffer (daratumumab, isatuximab)
• DNA-virkende cellegift (melfalan, syklofosfamid, bendamustin)

Nye medisiner forventes innen kort tid, som bispesifikke antistoffer og CAR-T celler.