Vandrealbatrossen kommer til land bare for å hekke. Den hekker i kolonier på øyer i subantarktiske farvann. Eggleggingen foregår i desember–januar. Hekketiden (rugetid pluss reirtid) er omtrent ett år, og vandrealbatrossen kan derfor bare hekke hvert annet år.
Makene holder oftest sammen i år etter år, selv om de ikke holder sammen på havet. Slike forhold blir ofte svært langvarige, ettersom albatrosser er blant de fuglene som lever lengst. En albatross kan godt bli over 50 år, og det er antatt at noen kan bli over 80 år.
Vandrealbatrossen legger bare ett egg, som er stort, lyst og mer langsmalt i fasongen enn et hønseegg. Egget kan veie opptil 480 gram. Begge foreldrene ruger, og det tar omtrent 11 uker før egget klekkes. Mens ungen er liten holder en av foreldrene seg ved reiret sammen med ungen, mens den andre finner mat på havet. I gjennomsnitt bruker en matletende fugl rundt 13 dager på havet før den returnerer til reiret og maken kan dra ut.
Større unger tilbringer mye tid alene ved reiret, mens begge de voksne er på havet og finner mat til dem. Når ungen nærmer seg å bli flygedyktig, slutter foreldrene å mate den. Den tærer en stund på fettreservene sine, før den til slutt tar av og drar til havs.
I løpet av sitt første år på vingene kan en ung vandrealbatross legge bak seg over 180 000 kilometer. Voksne reiser lignende distanser på et år der de ikke hekker, en distanse som kan utgjøre to–tre runder rundt Antarktis, men det varierer hvor langt hvert individ faktisk drar.
Unge fugler på seks–sju år besøker hekkekoloniene i hekketida, men de begynner normalt ikke å hekke før de er over ti år gamle, selv om de er kjønnsmodne noen år før.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.