Vepsevåk

Vepsevåk Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Vepsevåk
Vepsevåk, Pernis apivorus.
Vepsevåk
Av /Shutterstock.

Vepsevåk er en fugleart i haukefamilien som i Norge særlig finnes på Sørlandet og Østlandet. Navnet skyldes at den spiser mye insekter som lever sammen i bol, slik som stikkeveps og humler. Vepsevåk kan ligne på musvåk og fjellvåk, som også hekker i Norge. Arten er totalfredet i Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Pernis apivorus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Pernis apivorus

Pernis apivorus, vepsevåk. Foto fra: Falsterbo, Sverige

Vepsevåken er på størrelse med hønsehauk og fjellvåk. Den er 52-59 centimeter lang og har et vingespenn på 113-135 centimeter. Hunnen er litt tyngre enn hannen. Hunnen veier 625-1050 gram mens hannen veier 510-800 gram. Den tilhører en egen slekt innenfor haukefamilien og er den eneste norske rovfuglen som mangler hårbørster ved nebbroten; isteden har den små, skjellformede, harde fjær for å hindre vepsestikk. Fjærfargene kan variere sterkt, undersiden fra mørkebrunt til hvitt med spredte flekker. Den har nokså lang stjert i forhold til andre våker. Tarsene er nakne som hos musvåk, som den også ligner med smale tverrbånd i svart og brunt på stjerten. Rovfuglnebbet er lite markert.

Utbredelse

Arten hekker i det meste av Europa og Vest-Asia, i Norge spredt og hovedsakelig i lavlandsskoger fra Vest-Agder til Østlandet. Den har avtatt sterkt i antall i Norge siden 1800-tallet, og er en av våre minst kjente rovfugler. Birdlife Norge har estimert bestanden til å være mellom 500-1000 par, og arten er kategorisert som nært truet på den norske rødlista.

Bestanden er omtrent lik i Finland, der den også har vært i sterk tilbakegang. I Sverige er det rundt 7600 par. I andre deler av Europa og Asia holder derimot bestanden seg stabil, og arter er kategorisert som livskraftig på den internasjonale rødlista.

Trekk

Vepsevåken er en trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika. Den ankommer Norge i mai og drar sørover ca. i august.

Næring

Vepsevåken lever hovedsakelig av insekter. Nebbet brukes mest til å plukke frem vepselarver og veps fra bol. Vepsevåken spiser dessuten frosk og andre smådyr.

Formering

Reiret, som består av kvister, plasseres i et bar- eller løvtre, oftest i gran. Reiret har ofte en diameter på 60-80 centimeter. Den kan også benytte gamle reir av andre rovfugler, for eksempel hønsehauk. De to (1–3) eggene ruges hovedsakelig av hunnen i 30–35 dager. Ungene blir flygedyktige etter 40–45 dager.

Det eldste kjente ville individet av vepsevåk ble 29 år.

Vern

Vepsevåk er totalfredet i Norge. I Norsk rødliste er den kategorisert som nær truet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

vepsevåk
Pernis apivorus
Artsdatabanken-ID
3899
GBIF-ID
2480420

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg