Når Jensen i dag ennå huskes, er det imidlertid først og fremst som en fremragende lesebokredaktør. Allerede i 1843 hadde han utgitt en Læsebog til Brug for vore Skolers nederste og mellemste Classer (for de private skolene som den gang forberedte borgerskapets gutter for latinskolen og universitetet). Men først og fremst er hans navn knyttet til den epokegjørende Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet, som han utgav i 1863.
Bakgrunnen for denne var en ny lov for allmueskoler på landet i 1860. Her ble det fastslått at skolens oppgave ikke lenger bare var å gi elevene den kristendomskunnskapen de trengte for å bli konfirmert; nå skulle de også bibringes «de Kundskaber og Færdigheder, som ethvert Medlem af Samfundet bør besidde». Undervisningsfagene skulle være lesning, kristendomskunnskap, skrivning, regning og utvalgte lesestykker, spesielt slike som angikk «Jordbeskrivelse, Naturkundskab og Historie».
I overensstemmelse med dette delte Jensen stoffet i sin nye lesebok i fem avdelinger – «Hjemmet», «Fædrelandet», «Verden», «Kirken» og «Forskjelligartede Indhold» – som går igjen i de tre skoletrinnene verket omfatter. Leseboken er både en skjønnlitterær antologi og et encyklopedisk kunnskapsverk. I de skjønnlitterære tekstene skulle elevene møte de fremste forfatterne i norsk og dansk litteratur i barnevennlige tekster (Wergeland, Welhaven, Bernhard Severin Ingemann, Nikolai Frederik Severin Grundtvig, H. C. Andersen, Jørgen Moe, Bjørnstjerne Bjørnson, Ivar Aasen, Aasmund Olavsson Vinje og mange flere). Ved siden av dette inneholdt leseboken en rekke informative tekster fra forskjellige fagområder (særlig naturkunnskap), skrevet av samtidens fremste fagfolk.
Med skoleloven av 1860 og Jensens lesebok gikk den norske barneskolen over fra å være en kristendomsskole til å bli en allmenndannende skole. Dette var folk flest uvant med, og flere steder utover landet ble leseboken møtt med bekymring og en hardnakket motstand, noe som utløste en av de heftigste kulturkampene i Norge på 1800-tallet. Et hovedankepunkt mot leseboken var at den samtidig og på samme nivå formidlet «verdslig» kunnskap, fiksjonslitteratur og den tradisjonelle kristne «barnelærdom», noe man mente ville virke forvirrende på barna. Særlig vakte det motstand at Jensens lesebok side om side med religiøse tekster også inneholdt norske folkeeventyr.
Tross den uventede sterke motstanden gikk Jensens leseverk likevel sin seiersgang over landet og ble inntil 1882 trykt i seks store opplag. Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet har blitt betegnet som «et pedagogisk mesterverk» (Einar Molland), og kirkehistorikeren Ivar Welle kalte boken «den største seier som er vunnet for almenmenneskelig oplysning i Norge i det 19. århundre».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.