Antonio Negri

På 1960- og 1970-tallet var Negri meget politisk aktiv og var blant annet med på å grunnlegge Potere operaio («arbeidermakt») i 1969. I sine filosofiske verker fra denne tiden forsøkte Negri å oppdatere den politiske teorien til å samsvare med samtidens politiske praksis. Et sentralt prinsipp i arbeiderismen (operaismo) som Negri adopterte, er at arbeidernes aktivitet driver utviklingen i samfunnet fremover, hvorpå kapitalen må omstille seg i tråd med dette. Et slikt syn står ikke bare i motsetning til en forståelse av arbeideren som et passivt redskap for kapitalen, men skiller seg også fra deler av venstresidens vektlegging av partiet som den sentrale, politiske aktør.

Utover syttitallet var Italia preget av store demonstrasjoner, streiker og kidnappinger. Flere tusen ble arrestert, inkludert Negri som ble holdt fengslet i nesten fire år uten dom anklaget blant annet for å ha vært mesterhjernen bak henrettelsen av tidligere statsminister Aldo Moro. Denne anklagen ble imidlertid endret før rettssaken mot ham startet. Da Negri ble valgt til parlamentet ble rettssaken avbrutt og Negri ble innvilget parlamentarisk immunitet og løslatt. Immuniteten ble imidlertid vedtatt trukket tilbake, hvorpå Negri flyktet til Frankrike og forble i eksil i 14 år. I 1997 vendte han tilbake til Italia og sonet ferdig dommen.

Verket Imperiet kan til dels forstås som et svar på Fredric Jamesons utfordring om å lage et kognitivt kart over det vi nå kaller globalisering. Et sentralt spørsmål i denne forbindelse er samspillet mellom global kapitalisme og utøvelsen av suverenitet.

Hardt og Negri kontrasterer Imperiet med imperialisme. I motsetning til imperialisme, som er sentret rundt en bestemt nasjonalstat med en rekke underordne kolonier, er Imperiet en global entitet uten territorielle grenser, uten senter og periferi. De sentrale aktørene i Imperiet er ifølge Hardt og Negri ikke nasjonalstatene, men institusjoner som Verdens handelsorganisasjon, Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. Det at nasjonalstatens suverenitet er svekket betyr altså ikke at suvereniteten som sådan svekkes, men at Imperiet trer frem som et nytt politisk subjekt.

Et ytterligere trekk ved Imperiet er at militærvesenet går over til å utøve en slags global politifunksjon. Militære intervensjoner blir med andre ord ikke foretatt med sikte på å etablere kolonistater eller å vinne nytt territorium, men for å forsvare visse universelle verdier. Ifølge Hardt og Negri spiller organisasjoner som Amnesty og Leger uten grenser en rolle i å forberede opinionen på intervensjon, uten at dette nødvendigvis er disse organisasjonens intensjon.

• kommunisme
• arbeiderbevegelse
• sosialisme

• Negris filosofi på The European Graduate School sine hjemmesider

• Negri, A. & M. Hardt. Imperiet, 2005.
• Agora, Journal for metafysisk spekulasjon, Empire, nr. 4, 2004.
• Dufourmantelle, A. Negri on Negri, Antonio Negri in conversation with Anne Dufourmantelle, 2004.