Judith Butler vokste opp i et jødisk hjem i Ohio i USA. Butler ble sendt til sin første religiøse etikkundervisning i en alder av 14, som straff for å være for snakkesalig. I sin doktorgradsavhandling fra 1987 studerte Butler hvilken innflytelse den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel hadde hatt på franske intellektuelle i den 20- århundre. Kjennskapen til Hegels filosofi, særlig dialektikk, har preget Butlers arbeid gjennomgående. Dette gjelder særlig Butlers motstand mot å ta sosiale kategorier for gitt, og vektleggingen av de relasjonelle aspektene ved identitet, selvopplevelse og dannelsen av et subjekt, i betydningen den som erfarer, sanser eller forstår noe.
Michel Foucaults historiske analyser av hvordan kjønn og seksualitet varierer på tvers av historiske epoker har også vært betydningsfullt for Butler. Det samme gjelder Jacques Derridas innsikt om at subjektet er avhengig av en historisk spesifikk meningshorisont for å forstå seg selv. I tillegg er Butlers forfatterskap preget av at hen i stor grad har beskjeftiget seg med feministisk, psykoanalytisk og marxistisk teori.
Butler har vært professor i retorikk og sammenlignende litteratur ved Berkeley, University of California fra 1993. Butlers arbeid har siden begynnelsen av 1990-tallet både vekket kontroverser og skapt entusiasme. I bevegelser for kjønns- og seksualitetsmangfold har Butler nærmest fått en stjernestatus. Blant konservative krefter Butler imidlertid blitt et yndet hatobjekt. Det er altså grunn til å hevde at Butler i tillegg til – og ved siden av – sitt akademiske virke, har blitt et symbol i globale kulturkamper knyttet til kjønn, seksualitet og identitet. I 2017 ble Butler angrepet da hen deltok på en demokratikonferanse i São Paulo, og måtte ha politibeskyttelse.
I forlengelse av dette har Butlers bruk av pronomen skapt oppmerksomhet. I et intervju med den britiske avisen The Guardian i 2021 uttalte Butler at hen i økende grad satte pris på å bruke det kjønnsnøytrale pronomenet «they», ofte oversatt til hen på norsk. Butler presiserte samtidig at hen på generelt grunnlag var nølende til å bruke et slik pronomen om seg selv, fordi det alltid vil være manglende samsvar mellom en persons kjønnsopplevelse og de språklige kategoriene som til enhver tid finnes. Butler uttalte dessuten at hen på generelt grunnlag alltid har vært overrasket over folk som tilsynelatende selvsikkert og uanfektet gir uttrykk for hvilket kjønnspronomen de bruker eller føler seg hjemme i. På denne måten illustrerte Butler på mange måter sin egen kjønnsfilosofi, ved å vise til språkets makt til å definere mennesker, men også de begrensningene og ubehaget dette medfører.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.