Lausanne

Lausanne er et viktig turistsenter og kommunikasjonsknutepunkt. Gjennom byen går jernbanene Paris–Milano over Simplon og Bern–Genève; den siste et viktig ledd i trafikken mellom Tyskland og Sør-Frankrike. Også flere viktige europaveier går gjennom byen.

Byen er et betydelig handels- og forsikringssenter, og her finner en den sveitsiske forbundsdomstolen (høyesterett).

Lausanne er sete for Université de Lausanne, som ble grunnlagt som teologisk akademi i 1537 og ble universitet 1891. Her er også teknisk høyskole, École Polytechnique Fédérale de Lausanne, fra 1853. Lausanne har flere språkskoler, en internasjonal hotellskole som er verdens eldste på sitt felt, kunstakademi med mer. Byen har opera og teater og en verdenskjent balletgruppe (Béjart Ballet Lausanne). Lausanne er også sete for den internasjonale olympiske komité og det olympiske museum.

Industrien er beskjeden; viktigst er grafisk industri og produksjon av instrumenter. Lausanne har derimot administrasjons- og forskningsavdelinger for flere internasjonale industribedrifter som Nestlé, Alcoa, Philip Morris, Reynolds og TetraPak. Byen har også atskillig vinhandel, basert på en betydelig vindyrking rundt byen.

Lausanne er bygd i et svært kupert terreng, med smale, bratte gater som ofte krysser hverandre på broer. Fra forstaden Ouchy ved Genfersjøen, rundt 370 moh., går en bratt, delvis underjordisk bergbane til sentralstasjonen og bysenteret Grand Pont nesten 300 m høyere.

Blant de historiske bygningene merkes den gotiske katedralen Notre-Dame med fem tårn, innviet i 1275, som ved reformasjonen gikk over til å bli protestantisk kirke. Nær katedralen ligger Palais de Rumine, en større nyrenessansebygning (1896–1906) med blant annet kantonale kunstsamlinger, arkeologiske og historiske samlinger i tillegg til universitetsbibliotek.

Lausanne var bebygd alt i keltisk tid. Senere ble byen det romerske Lausonium, grunnlagt på 300-tallet som en romersk bosetning. Alemannerne erobret og ødela byen under folkevandringstiden (379). Byen ble så av forsvarshensyn flyttet noe opp fra sjøen til det nåværende bysenteret Vieille Ville (Gamlebyen). Den ble bispesete fra 590.

Byen ble senere styrt av burgunderne og frankerne og tilhørte fra 1033 det tysk-romerske keiserriket. Fra 1400-tallet var byen fri riksstad. Byen inngikk i 1525 en gjensidig forsvarsavtale med Bern og Fribourg, og 1536 ble reformasjonen innført, noe som ga Lausannes innbyggere anledning til å bli kvitt det upopulære bispestyret. Lausanne ble så lagt til Bern, i realiteten en okkupasjon som varte til 1798, da Napoleon opprettet République Lémanique der også nåværende Vaud og Genève inngikk.

I 1803 ble Lausanne hovedstad i den nye kanton Vaud, Sveits' 19. kanton.

Avtalen mellom de allierte fra første verdenskrig og Tyrkia ble undertegnet i Lausanne i 1923.

• Lausanneavtalen
• Sveits
• Vaud
• Genfersjøen
• Sveits' geografi