chagasteger

Chagasteger ligner andre rovteger. Kroppen er oval og flattrykt, og de er gjerne fra 20 til 28 millimeter lange som voksne, selv om de kan variere fra 5 til 44 millimeter. Størrelse og form vil for øvrig også variere nokså mye etter når de sist inntok næring. De er hovedsakelig farget i grått, brunt og svart, men noen arter kan ha røde eller oransje flekker, gjerne langs sidene av bakkroppen. Hodet er relativt langt og smalt, og sugesnabelen er kort og tykk. Hos rovteger flest, står sugesnabelen som en bue under hodet, men hos chagastegene ligger den flatt bakover under hodet. Den kan rettes ut som et spyd når tegen skal innta føde. De voksne er gode flygere og tiltrekkes gjerne av lys.

Chagasteger er frittlevende, nattaktive rovteger som kan suge blod av mennesker og dyr (pattedyr, fugler og reptiler). De fleste chagastegene har vært og er naturlig knyttet til bo, hi og reir av vertebrater, slik som gnagere, flaggermus, fugler og lignende. Mange av artene er tilpasset et liv sammen med en eller et fåtall arter av verter, for eksempel i trekroner og på pungrotter eller under bakken og på beltedyr.

Noen av chagastegene har mer eller mindre tilpasset seg et liv sammen med mennesker, for eksempel arten Triatoma infestans som regnes som fullstendig domestisert, og som er den verste vektoren hva gjelder chagas' sykdom. Historisk bidro en primitiv bostandard til en slik tilpasning, der for eksempel vegger av leire og tak av blader gav gode leveforhold for chagastegene. Om dagen gjemmer de seg i refugier, hulrom i vegger og tak, under møbler og andre gjenstander, og kommer frem for å suge blod på natten, ikke ulikt veggdyret. Chagastegene kalles på engelsk ofte «vampire bugs» eller «kissing-bugs» fordi de gjerne suger blod i ansiktet til sovende mennesker. De kan også suge blod av våre husdyr, som griser, hunder, katter, høner og lignende. I Texas har man funnet at omkring 20 prosent av hundene er infisert med parasitten som kan medføre chagas' sykdom. Stikket fra tegen skal visstnok være smertefritt, siden tegenes spytt inneholder bedøvelsesmiddel. Et blodmåltid varer gjerne i 10 til 30 minutter, og de kan ta én til fem ganger deres egen kroppsvekt med blod.

Som andre teger har de ufullstendig forvandling, og gjennomgår fem nymfestadier før de blir voksne individer. Nymfene ligner de voksne, men er alltid vingeløse. Hvert nymfestadium trenger et blodmåltid for å kunne gjennomføre livssyklus, og i noen tilfeller kan nymfene suge hemolymfe av andre insekter. En hunn av en chagastege kan legge opp mot 1000 egg, men omkring 500 er mer vanlig. Livssyklus kan vare fra tre til fire måneder opp til to år.

Chagastegene er hovedsakelig utbredt i det tropiske og subtropiske Sør- og Mellom-Amerika, men og i det sørlige Nord-Amerika. Omkring 12 av artene i underfamilien finnes på andre kontinenter. Det finnes ingen chagasteger i Europa.

Chagasteger er ingen systematisk betegnelse, men kan grovt sett sies å omfatte teger i underfamilien Triatominae i familien rovteger (Reduviidae) som kan overføre parasitten Trypanosoma cruzi til mennesker. T. cruzi kan gi chagas' sykdom hos mennesker. Det finnes drøyt 140 arter i underfamilien Triatominae, hvorav de fleste lever som blodsugere på vertebrater, men et fåtall lever av invertebrater. I områder hvor Chagas’ sykdom er utbredt kan alle artene som suger blod av pattedyr potensielt overføres T. cruzi, men kun de artene som er vidt utbredt og tilpasset et liv nær mennesker (omkring 5 prosent) er ansett å være viktige vektorer for parasitten. I Mexico finnes det for eksempel 31 arter i underfamilien Triatominae, hvorav 19 er påvist innendørs, og alle har vært funnet å være naturlig infisert med T. cruzi. De fem viktigste chagastegene er:

• Triatoma infestans
• Triatoma brasiliensis
• Triatoma dimidiata
• Panstrongylus megistus
• Rhodnius prolixus

Chagasteger kan overføre parasitten Trypanosoma cruzi til dyr og mennesker, som igjen kan medføre Chagas' sykdom hos mennesker. Parasitten infiserer tegene ved at de suger blod av en allerede infisert vert (dyr eller menneske). Dersom en førstestadium-nymfe blir infisert, vil den være infisert hele livet. Undersøkelser har vist at omkring 50 prosent av alle individene av chagas-teger er infisert med T. cruzi. Parasitten overføres for øvrig ikke videre gjennom stikket, men gjennom tegenes avføring. Avføringen må komme i kontakt med sår eller slimhinner for at parasitten skal trenge inn i menneskekroppen. Parasitten kan også overføres gjennom mat, blodoverføring, transplantasjoner og lignende. Chagas' sykdom kan bestå av en rekke alvorlige tilstander, blant annet hjertefeil og kan over tid være livstruende. Det anslås at så mange som 10 til 20 millioner mennesker i Mexico, Mellom-Amerika og Sør-Amerika har sykdommen, mange uten at de er klar over det. Ifølge Verdens helseorganisasjon er Chagas' sykdom den tredje viktigste parasittiske sykdommen i verden, etter malaria og schistosomiasis.

• nebbmunner
• teger
• rovteger
• Chagas' sykdom
• Carlos Ribeiro Justiniano das Chagas
• Trypanosoma