Kistemur er en tykk murvegg med en ytre og indre vange av forseggjort murverk. Mellomrommet eller murkjernen er fylt av mindre stein og grus av ulik form og format, bundet sammen med mørtel eller leire.
Faktaboks
- Også kjent som
-
skallmur
Teknikken ble mye brukt i kirker og borger i middelalderen. I romansk kistemur var vangene ofte murt opp i vannrette skifter av stein, hvorav noen ble stukket med langsiden inn murkjernen så den ble solid bundet. Når et par skifter i begge vanger var murt opp, ble hulrommet fylt med mørtel og steinbrokker. Etter noen tids herding ble vangene murt videre og så fylt. Romanske kirker har kistemurer som er fra 1,2 til 1,5 meter tykke. I gotisk kistemur ble vangene ofte murt med flat stein på høykant, og det krevde bedre tilpasning og sterk mørtel for å gi en solid mur.
Kistemur har også vært brukt i steingjerder, grunnmurer og dammer og militære forsvarsverk. I festninger fra 1600- og 1700-tallet finnes mange kistemurer. Den totale tykkelsen eller dybden på en typisk kistemur varierer, men på 1700-talls festningsmurer gikk tykkelser på 2,3 meter og 2,8 meter ofte igjen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.