Capitol Reef National Park, Utah
Sedimentære bergarter fra Coloradoplatået, Utah, U.S.A.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Bergarter er de faste materialene som jordskorpen er bygd opp av. Enkeltbestanddelene av bergartene er oftest krystalliserte mineraler, men glass og organisk materiale forekommer også. I geologisk betydning er leire, sand og grus også bergarter, selv om de helst betegnes jordarter. Petrografi er vitenskapen om beskrivelsen av bergartene, mens petrologi er vitenskapen om hvordan de dannes.

Faktaboks

Uttale
bˈergarter

Typer

Etter sin opprinnelse deles bergartene inn i forskjellige typer.

Magmatiske bergarter

Granitt
Granitt er en grovkrystalinsk magmatisk dypbergart, fra Oslofeltet.

Magmatiske bergarter, også kalt eruptive bergarter, størkningsbergarter eller smeltebergarter, er størknet av en smeltemasse. Er de dannet dypt under Jordens overflate, blir de grovkrystallinske og kalles dypbergarter. Er de størknet på sprekker eller spalter nærmere overflaten, blir de mer finkornete og kalles gangbergarter. Dersom de har flytt ut på overflaten og størknet der, kalles de lava- eller dagbergarter.

Blant kjente magmatiske bergarter kan nevnes granitt, gabbro og syenitt.

Sedimentære bergarter

Kalkstein
Den sedimentære bergarten kalkstein med fossiler.
Kalkstein
Av .

Sedimentære bergarter (avsetningsbergarter) er dannet ved herding (diagenese) av sedimenter. Sedimentene dannes ved forvitring, nedbrytning og avsetning på Jordens overflate eller ved kjemiske prosesser og organisk virksomhet.

De sedimentære bergartene som består av avsatte partikler, kalles detritale eller klastiske. Klastiske sedimenter deles etter kornstørrelsen inn i leire, sand og grus. Når de herdes til faste bergarter, blir de til slamstein, leirstein eller skifer, sandstein og konglomerat. De fleste klastiske sedimenter er avsatt i vann, men noen er avsatt av vind (eoliske sedimenter; løss), og noen av is (morener; tillitt).

Kjemiske sedimenter dannes ved inndamping og utkrystallisering fra vann, særlig havvann, og omfatter blant annet gips- og saltavsetninger (evaporitter). De organiske (biogene) sedimentene er dannet ved organismers virksomhet og har gitt opphav til blant annet de fleste karbonat- (kalkstein) og fosfatbergarter (apatitt).

Metamorfe bergarter

Metamorfe bergarter er dannet ved omvandling av andre bergarter, ved et annet trykk og annen temperatur (oftest høyere) enn opprinnelig. Metamorfosen kan bestå i omkrystallisering uten endring av den kjemiske sammensetningen, som når kalkstein går over til marmor, eller ved endringer i den kjemiske sammensetningen, enten ved at stoffer fjernes eller ved at de tilføres (metasomatose).

Blir omvandlingen så sterk at bergartenes karakter utviskes, får man migmatitter, blandingsbergarter.

Noen viktige typer

Navn Kategori (etter dannelse) Mineraler

Egenskaper

Anvendelse
Granitt Magmatisk Feltspat, kvarts, biotitt Hard, slitesterk Bygnings- og prydstein
Syenitt Magmatisk Feltspat, biotitt Hard, slitesterk Bygnings- og prydstein
Gabbro Magmatisk Feltspat, mørke mineraler Hard, seig Pukk, veidekke
Basalt Magmatisk Feltspat, pyroksen Hard, seig Pukk, veidekke
Leirstein Sedi-mentær Illitt, kloritt

Myk, kan svelle i vann

Råstoff for sement
Sandstein Sedi-mentær Kvarts Porøs Bygningsstein
Konglo-merat Sedi-mentær ¹ Variable Prydstein, bygningstein
Kalkstein Sedi-mentær Kalsitt (kalkspat) Hard, finkornet Bygnings-stein, råstoff for sement m.m.
Leirskifer Metamorf Kvarts, glimmer Skifrig Taktekking, heller
Kvartsitt Metamorf Kvarts Meget hard Silisium-råstoff, veidekke
Marmor Metamorf Kalsitt (kalkspat) Tydelig krystallin, gjennomskinnelig Bygnings- og prydstein, filler
Kleberstein Metamorf Talk, kloritt, magnesitt Myk, massiv Pryd- og bygningstein
Gneis Metamorf Kvarts, feltspat, glimmer Massiv til skifrig Bygningstein, pukk
Amfibolitt Metamorf Plagioklas, hornblende Massiv til skifrig Fyllmasse, pukk

¹Sammensatt av boller av én eller flere bergartstyper.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg