Jordbruk og industri er de viktigste næringsveiene i Moldova. Moldova har ikke egne energikilder og har ingen betydelige mineralressurser. Mye av industrien er avhengig av råvarer fra jordbruket.
Økonomi og næringsliv i Moldova
Moldovas klima og store arealer med fruktbar svartjord gir gode forutsetninger for jordbruket. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Fra Chişinău. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Jordbruk
Selv om det under kommuniststyret ble gjennomført en kraftig industrialisering, er likevel jordbruket en svært viktig næringsvei. Om lag 75 prosent av arealet er oppdyrket, og 49 prosent av sysselsettingen er i jordbruket. Jordbruket og foredling av jordbruksvarer står for cirka 30 prosent av BNP.
I sovjettiden ble jordbruket kollektivisert, og det ble etter hvert forholdsvis høyt mekanisert. Det sovjetiske jordbruket var basert på intensiv bruk av kjemiske plantevernmidler og kunstgjødsel, noe som har skapt et stort forurensningsproblem. Privatiseringen av jorden begynte i 1991, og skjøt fart fra 1995. I de første årene gikk produksjonen ned, noe som også skyldtes store naturødeleggelser (tørke, flom).
De viktigste jordbruksproduktene er hvete, mais, sukkerbeter, solsikke, tobakk, grønnsaker, frukt og vin. De største korndistriktene ligger i nord. Også husdyrholdet er betydelig (storfe, svin, sau). Saueholdet er spesielt viktig i sør. Moldova er særlig kjent som vinland.
Industri
Den viktigste industrigrenen er næringsmiddelindustrien. Andre bransjer av betydning er maskinindustri, bygningsvareindustri, tekstilindustri, metallindustri, skofabrikker og fabrikasjon av elektriske husholdningsprodukter
Energi
Moldova har, bortsett fra noe bioenergi, svært beskjedne energiressurser på eget territorium, og er avhengig av å importere naturgass, petroleumsprodukter, og kull. I 2021 var forbruket av primærenergi 174 petajoule (PJ). Forbruket har endret seg lite de siste 20 årene. Per innbygger var forbruket 67 GJ. Den viktigste energikilden var naturgass, som sto for 57 prosent av forbruket. Fornybar energi utgjorde 16 prosent, og besto for det meste av bioenergi, særlig i form av ved, som i utstrakt grad blir brukt til oppvarmingsformål.
Landet har lenge vært svært avhengig av tilgang på russiske energivarer. Etter invasjonen av Ukraina er det igangsatt flere tiltak for å oppnå full uavhengighet av russisk naturgass, og utvikle alternative forsyningsruter. I tillegg har regjeringen lagt frem planer for å diversifisere energimiksen med fornybar energi som vindenergi, solenergi og jordvarme.
Elektrisitetsforsyningen
Kraftforbruket har også vært relativt stabilt gjennom de siste 20 årene. I 2021 var sluttforbruket per innbygger 2400 kWh.
Produksjonen av elektrisk energi var 6,6 TWh i 2021. Produksjonssystemet domineres av varmekraftverk som bruker importert naturgass, først og fremst fra Russland og Ukraina. I 2021 var 94 prosent av kraftproduksjonen basert på bruk av fossil energi.
Nær 75 prosent av landets kraftproduksjon skjer i Cuciurgan kraftverk, som ligger i Transnistria, og som i stor grad benyttet russisk gass. I november 2022 sluttet kraftstasjonen å forsyne Moldova med elektrisitet etter at Russland reduserte gassforsyningen. Forsyningen ble gjenopptatt tidlig i 2023, men i mai 2023 kunngjorde Moldova at de ikke lenger ville kjøpe strøm fra Cuciurgan kraftstasjon når en ny høyspentledning fra Romania blir ferdig installert, noe som ventes å skje i nær fremtid.
Av fornybar energi bidrar vannkraftverket ved elven Dnestr (Nistru) med mindre enn 5 prosent av kraftproduksjonen. Forholdene i landet ligger godt til rette for både vindenergi og solenergi, men til tross for et betydelig potensial har utbygging av fornybar energi gått langsomt. Regjeringen ønsker å øke innslaget av fornybar energi i kraftmiksen til 30 prosent innen 2030, og konkrete utbyggingstiltak blir nå satt i verk. Installert produksjonskapasitet basert på fornybar energi som vind-, sol- og bioenergi økte fra 62 MW i 2018 til 207 MW i 2022.
Utenrikshandel
Moldovas økonomi var i sovjettiden nært knyttet sammen med de andre sovjetrepublikkene, og den første tiden etter uavhengigheten var handelsmønsteret sterkt preget av dette. Etter hvert har det endret seg en del. I 1995 kom fortsatt 67 prosent av Moldovas import fra SUS-landene, mens 62 prosent av eksporten gikk dit. I 2002 var tallene 39 prosent for importen og 54 prosent for eksporten. Russland var Moldovas viktigste handelspartner, fulgt av Ukraina, Romania og Tyskland. Mat, vin og andre jordbruksprodukter utgjorde over halvparten av eksportverdien. På importsiden var kull og petroleumsprodukter størst.
Samferdsel
Veitransporten er størst både når det gjelder passasjerer og gods. Regnet i passasjerkilometer er veitransporten omtrent dobbelt så stor som jernbanen. På lange strekninger og i utenlandstrafikken frakter likevel jernbanen mer gods enn veitrafikken. I 1992 var det 1150 km jernbane og 20 800 km veier, derav 16 100 km med fast dekke. Dnestr (Nistru) er seilbar, men blir nå lite brukt. Chişinău har landets mest trafikkerte flyplass med flere internasjonale ruter. Flyselskapene heter Air Moldova og Moldavian Airlines.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.