Bjørn Sortland

Faktaboks

Bjørn Sortland
født:
1. mai 1968, Bergen
Bjørn Sortland, 14. januar 2016
Av .
Lisens: BY SA 4.0

Bjørn Sortland er en prisvinnende norsk barne- og ungdomsbokforfatter. Han har skrevet mer enn seksti bøker, i mange ulike sjangre og for alle aldersgrupper, inkludert voksne. Bjørn Sortlands bøker er utgitt i 28 land.

Bakgrunn

Bjørn Sortland er født i Bergen og oppvokst på Svortland i Bømlo kommune. Han er utdannet sosionom, og har jobbet som forfatter på heltid siden 1998. Han studerte ved Skrivekunstakademiet i Bergen i 1990–1991 og debuterte som ungdomsbokforfatter året etter.

Forfatterskap

Raudt, blått og litt gult, 1993

Sortlands forfatterskap kan grovt deles i tre: realistiske romaner, serielitteratur og bildebøker. I tillegg har han skrevet for film og teater. Mange av utgivelsene hans har et didaktisk element, spesielt knyttet til kunst og kunstformidling, men han har ikke utgitt noen rene fagbøker. Sortlands realisme preges av alvor og sanselighet, samtidig som han skriver ironisk og muntlig. Serielitteraturen hans har en gjennomgående lett, humoristisk tone.

Romaner for barn og unge

Sortland debuterte som ungdomsbokforfatter i 1992 med Det er ikkje natta, vekselvis fortalt gjennom perspektivet til den selvsikre Steve og den søkende Roy. De to vennene konkurrerer om den samme jenta. Allerede her markerte Sortland at kjærlighet, religion og kunst kom til å bli viktige og gjennomgående tema i den realistiske prosaen hans. Sortland beskriver forelskelsen like troverdig og intenst uansett om han skriver lettlest for de minste, en barneroman for mellomtrinnet, eller når han skriver for ungdom. Alle hovedpersonene hans har et eksistensielt blikk på tilværelsen, og de bruker kunsten for å tolke egne liv. Sortlands romaner preges av forfatterens evne til innlevelse og perspektivering. De fiktive personene hans er psykologisk troverdige og nyanserte, uansett alder, kjønn eller etnisitet.

Samtlige av ungdomsromanene til Sortland inneholder en kjærlighetshistorie, og som regel en reise. Syttenåringen Kjetil reiser til Egypt i Himmelkyss, der han både møter og mister kjærligheten,og to år etter, i Love Light, drar han videre til USA for å lete etter både Sara og seg selv. I Ærlighetsminuttet er Frida og Jacob i Italia, og i Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det? reiser Markus og Ingrid til Tyskland. I begge disse bøkene er kunstformidlingen framtredende, i Firenze møter leseren kirkekunsten og i Osnabrück er det Felix Nussbaum som skal oppdages. Alle har eit sultent hjerte skildrer Ina og Eriks ufrivillige road trip fra Bergen til Oslo etter en like ufrivillig graviditet, i Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen forteller Mariam om sin flukt fra Syria til Norge, mens Livredd for å leve, dødsredd for å dø handler om Dina som tar følge med Tom på hans flukt fra barnevernet. Det er bare i den lettleste Triks og i Det blir pinlig uansett (samskrevet med Tyra Teodora Tronstad) at hovedpersonene ikke forflytter seg geografisk.

Bjørn Sortland jobber med kunsten og livet i barnebøkene sine også, bare fra et yngre perspektiv. Therese i 12 ting som må gjerast rett før verda går under er tretten år, har nyskilte foreldre og forsøker å få kontroll på kaos. I de to bøkene om den solbrente mammaen, illustrert av billedkunstner Kim Hiorthøy, er det Arve som forsøker å forstå hva som venter ham i voksenlivet, med god hjelp fra en bedrevitende storebror. I de to lettlestbøkene Plutselig ville eg ikkje laga dorull-dyr lenger og Den gongen eg liksom-døydde er småskoleforelskelsen tatt både på kornet og på det dypeste alvor.

Bildebøker og kunstformidling

Kunstformidlingen er særlig framtredende i Sortlands bildebokprosjekter, og Kim Hiortøy er bare én av mange billedkunstnere og illustratører forfatteren har samarbeidet med.

Raudt, blått og litt gult kom året etter Sortlands debut, og var et samarbeid med billedkunstneren Lars Elling. Boka forteller hele modernismens historie gjennom vesle Oda og hennes leting etter en do i kunstmuseet. Den tissetrengte jenta finner til slutt Marcel Duchamps Fontene. I oppfølgeren Forteljinga om jakta på forteljinga er det litteraturhistorien som fortelles gjennom Odas bror Henrik, og i 24 sekunder tar Sortland og Elling begge søsknene gjennom filmens historie.

Sortland har også skrevet flere bøker om utvalgte kunstnere. Han lar den blinde Louise samtale om farger med den russisk-franske modernisten Marc Chagall i Å vente på regnbogen, og i Den blå, blå himmelen skildrer han vennskapet mellom læregutten Giovanni og den italienske kunstneren Giotto di Bondone. Begge bøkene er illustrert med kunstnernes originale verk. Bildeboka Det hjertet husker handler om den meksikanske maleren Frida Kahlo. Her har illustratør Hilde Kramer brukt Kahlos kunst som et utgangspunkt for sine egne kollasjer og tegninger.

Sortland har også samarbeidet med Inger Lise Belsvik om ta-og-føle-boka Jenta med heilt jamne, mjuke augebryn. Sammen med Elisabeth Moseng har han laget to bildebøker om Zara og dei, en zombiefamilie som prøver å passe inn i et menneskelig nabolag.

Bokserier

Foreløpig siste bok i Kunstdetektivene

Sortland har forfattet fem ulike lettlestserier. Mest kjent er den populære spenningsserien Kunstdetektivene illustrert av Trond Bredesen, som startet med Venezia-mysteriet i 2000 og nå teller seksten bøker. Siste bok er foreløpig Las Vegas-mysteriet fra 2016. Illustratør Trond Bredesen har også bidratt til fotballserien Bønna og B-laget, mens Sortlands første serie var en forløper til Kunstdetektivene og handlet om Julie og Jonas. Den nyere science fiction-serien Kepler62 teller åtte bøker, og Sortland har skrevet annenhver bok i denne serien. Den andre halvdelen skrives av den finske barnebokforfatteren Timo Parvela, og illustratør er Pasi Pitkänen. I 2020 startet Sortland en agentserie, om Johnny 777 og ninja-prinsessa, med illustrasjoner av Ketil Selnes.

Kunstdetektivene er den første serien der Sortland bruker en tydelig og gjenkjennelig formel. Den kunstinteresserte familien til David reiser verden rundt, og stadig forfølges de av erkeskurken Stig Svartvik. Hver bok er handlingsdrevet og stramt komponert rundt cliffhangere og spenningstopper. Leserne lærer dessuten om både kunst og geografi gjennom Davids mange eventyr. Språklig er Sortland gjenkjennelig, men persontegningene hans i denne og de neste to seriene er typete og flate sammenlignet med hans tidligere produksjon. Fraværet av karakterutvikling og psykologisk dybde er et bevisst grep som gjør det enklere for leserne å lese seriebøkene i tilfeldig rekkefølge.

Kepler62 følger de tre barna Ari, Joni og Marie og deres reise ut i verdensrommet til den nye planeten Kepler62. I de to første bøkene er handlingen lagt til Jorden, i bok nummer tre reiser de ut, og i de neste fem bøkene viser det seg vanskeligere enn antatt å etablere et nytt samfunn. Timo Parvela skriver sine bøker fra perspektivet til Ari og Joni, mens Bjørn Sortland følger Marie. Den store skurken i denne serien viser seg å være Maries far, den onde Vallvik. Serien er oversatt til atten europeiske og asiatiske språk, og nominert til Arvid Lydecken-prisen i Finland.

Fagbøker

Bjørn Sortland har skrevet fire bøker på oppdrag, og disse kan karakteriseres som fagbøker fordi den pedagogiske hensikten skinner mer igjennom enn i det øvrige forfatterskapet hans. På oppdrag fra IKO – kirkelig pedagogisk senter har Sortland skrevet Kyrkjeboka, en gjenfortelling av bibelhistorier til fireåringer, Ferdinands orgelbok, en lærebok i orgelspill, og Halleluja, en fortelling om den musikkinteresserte Johns møte med komponisten Georg Friedrich Händel. Halleluja er illustrert av avistegneren Marvin Halleraker. Bildeboka Oi-oi! er laget sammen med Hilde Kramer, og viser de brutale oppvekstvilkårene i Brasils favelaer. Den er skrevet på oppdrag for Kolibri – Children at Risk Foundation.

Teater og film

I 2013 debuterte Bjørn Sortland som dramatiker, både for teater og film. Han var en av de sju utvalgte forfatterne til prosjektet Den unge scenen dette året, og var representert med teaterstykket Vinn & forsvinn. Samtidig hadde han både manus og produsentansvar for grøsseren Blåtur. Blåtur er Sortlands eneste helaftens spillefilm, men han har skrevet og produsert flere kortfilmer, og i 2017 kom den første animasjonsfilmen om Zara og dei.

Bøker for voksne

For voksne har Sortland skrevet to bildebøker, én tegneserie og to romaner. De to kjærlighetsromanene, For så høgt har eg elska (2004) og Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar (2012) føyer seg fint inn i Sortlands øvrige romanproduksjon. Bildeboka Fallskjermhopparen og togføraren løyser kryssord (1997) er også en kjærlighetshistorie, illustrert av Fam Ekman. Alt det som er (2010) ble skapt i samarbeid med den nederlandske kunstneren Paul Dikker og tegneserien On the road again er skrevet sammen med illustratør Øyvind Torseter.

Øvrig virksomhet

I 2010 startet Bjørn Sortland eget forlag. Piggsvin forlag overtok rettighetene til flere av Sortlands tidligere bøker fra Aschehoug og Samlaget, og et flertall av Sortlands titler gis nå ut på Piggsvin. Forlaget gir også ut bøker av Timo Parvela. Sortland har dessuten et filmproduksjonsselskap som heter Piggsvin Film.

Sortland har undervist ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og hatt skrivekurs på Kunsthøgskolen og på Høyskolen Kristiania i Bergen. I 2020 ble han ansatt i en halv stilling som professor i skrivekunst ved Norsk barnebokinstitutt.

Utmerkelser

Bjørn Sortland har vunnet priser for en stor andel av bøkene sine og for forfatterskapet som helhet. I tillegg er han ofte på listen over nominerte, vinner konkurranser, tildeles stipender og utnevnes til festspilldikter.

Gjennombruddsboka til Sortland Raudt, blått og litt gult, som kom i 1993, har vunnet en rekke priser, blant annet den franske Prix Octogone, Kulturministeriets barnebokpris i Østerrike og den norske Melsom-prisen. I 1999 fikk han Skolebibliotekarforeningens litteraturpris for denne bildeboka og de to beslektede bildebøkene Forteljinga om jakta på forteljinga og Å venta på regnbogen. I 1996 mottok den tyske oversettelsen, Rot, blau und ein bisschen gelb, den prestisjetunge Deutscher Jugendliteraturpreis.

I 1994 og 2000 vant Bjørn Sortland nynorsk litteraturpris for henholdsvis Himmelkyss og Den blå, blå himmelen. For Love light mottok han Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris i 1996. For Alle har eit sultent hjerte ble han tildelt Norsk kritikerlags barnebokpris i 2008. Sonja Hagemanns pris fikk Sortland for bokserien Kunstdetektivene i 2005. Bildeboka Det hjertet husker var nominert til Brageprisen i 2009. I 2019 ble 12 ting som må gjerast før verda går under kåret til en av de ti beste ungdomsbøkene som er skrevet på nynorsk etter år 2000. Han har ellers mottatt Barnas bokpris i Hå kommune i 1998, Emmausprisen i 2001, Sproingprisen i 2005, Ordknappen i 2006 og ARKs barnebokpris i 2009.

Sortland var festspilldikter ved Dei Nynorske FestspelaAasentunet i 2011 og ved Falturiltu på Stord i 2016. Han vant Aschehougs barneromankonkurranse med Den solbrente mammaen som blei bytta mot ti kamelar i 1997, mens 12 ting som må gjerast rett før verda går under var den norske vinneren i en skandinavisk romankonkurranse i 2001, og to år etter vant Sortland Gyldendals konkurranse for den beste kjærlighetsromanen med Så høgt har eg elska. Forfatteren har også mottatt stipend fra Samlaget i 1992 og fra Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts Fond i 2000.

I 2011 fikk Bjørn Sortland Aschehougprisen. Han har også vært nominert til barnelitteraturens to viktigste internasjonale priser, Alma-prisen og H.C. Andersen-prisen, begge i 2010.

Utgivelser

  • Det er ikkje natta, 1992
  • Raudt, blått og litt gult, 1993
  • Himmelkyss, 1994
  • Forteljinga om jakta på forteljinga, 1995
  • Love Light, 1996
  • Den solbrente mammaen som blei bytta mot ti kamelar, 1997
  • Julie og Jonas. Tu Ducs skatt, 1997
  • Julie og Jonas. Ulvenatt i Berardenga, 1998
  • Å venta på regnbogen, 1998
  • Julie og Jonas. St. Michaels løyndom, 1999
  • 24 i sekundet, 1999
  • Den solbrente mammaen som kledde seg naken for å bli kunst, 1999
  • Den blå, blå himmelen, 2000
  • Venezia-mysteriet, 2000
  • Luxor-mysteriet, 2001
  • 12 ting som må gjerast før verda går under, 2001
  • Plutseleg ville eg ikkje lage dorull-dyr lenger, 2002
  • Angkor-mysteriet, 2002
  • New York-mysteriet, 2003
  • Sydney-mysteriet, 2004
  • Kyrkjeboka, 2004
  • Ærlighetsminuttet, 2005
  • Oslo-mysteriet, 2005
  • Triks, 2006
  • London-mysteriet, 2006
  • Den gongen eg liksom-døydde, 2006
  • Paris-mysteriet, 2007
  • Kva tåler så lite at det knuser om du seier namnet på det?, 2007
  • Barcelona-mysteriet, 2008
  • Ferdinands orgelbok, 2008
  • Jenta med heilt jamne, mjuke augebryn, 2008
  • Alle har eit sultent hjerte, 2008
  • Bergen-mysteriet, 2009
  • Halleluja, 2009
  • Det hjertet husker, 2009
  • Bønna og B-laget. Ikke bøll med benkesliterne, 2010
  • Bønna og B-laget. Et kyss for mål, 2010
  • Stavanger-mysteriet, 2010
  • Istanbul-mysteriet, 2011
  • Bønna og B-laget. B-laget lager b-film, 2011
  • Bønna og B-laget. Samling i bånn, 2012
  • Mexico City-mysteriet, 2012
  • Det blir pinlig uansett, 2013
  • Oi-Oi, 2013
  • Zara og dei. Gorillahjerne til middag, 2013
  • Trondheim-mysteriet, 2014
  • Roma-mysteriet, 2014
  • Kepler62. Nedtelling, 2015
  • Las Vegas-mysteriet, 2016
  • Kepler62. Pionerer, 2016
  • Kepler62. Hemmeligheten, 2017
  • Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen, 2017
  • Zara og dei. Misse-konkurransen, 2018
  • Livredd for å leve, dødsredd for å dø, 2018
  • Kepler62. Øya, 2019
  • Johnny 777 Mission: Rio de Janeiro, 2020
  • Johnny 777 Mission: Hong Kong, 2020
  • Kepler62, Grotta, 2020

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg