Det Norske Studentersamfund

Hans Majestet Grisen
Hans Majestet den Gyldne Gris er Studentersamfundets høyeste beskytter og symbol.

Det Norske Studentersamfund (DNS) er en studentorganisasjon i Oslo. Studentersamfundet ble stiftet 2. oktober 1813 og er Norges eldste studentorganisasjon og et av verdens eldste studentersamfunn som fortsatt er i virksomhet. DNS har til tider spilt en stor rolle i Norges politiske og kulturelle liv.

Faktaboks

også kjent som:
DNS

Studentersamfundet har tilhold i bygningen Chateau NeufMajorstua i Oslo. Det har tradisjonelt vært den viktigste studentforeningen for studenter ved Universitetet i Oslo, men har alltid vært rettet mot alle studenter i Oslo.

DNS fungerer i dag som en form for paraplyorganisasjon som leder og koordinerer all aktivitet som finner sted i studenthuset Chateau Neuf. Selve aktiviteten skapes dels av utvalg og undergrupper av DNS, og dels av selvstendige foreninger som er tilknyttet Studentersamfundet. Aktiviteten er høy, svært allsidig og har form av både politiske, kulturelle og populærvitenskapelige arrangementer, samt rene sosiale arrangementer for studentene. En rekke foreninger som representerer forskjellige interessefelt eller aktiviteter er tilknyttet eller samarbeider med DNS og holder til på Chateau Neuf, så som filmklubb (Cinema Neuf), studentteater (Teater Neuf) og mange andre.

Den Gyldne Gris er Studentersamfundets parodiske orden, innstiftet i 1859. Ordenspromosjon skjer ved grisefester som avholdes hvert fjerde år. «Ordensherren», Hans Majestet Grisen, finnes også i Studentersamfundets logo.

Historikk

Universitetsgaten 26 var Studentersamfundets tilholdssted i perioden 1860-1918.
Møte i Dovrehallen, 1957.

Det Norske Studentersamfund ble stiftet 2. oktober 1813, kort tid etter de første studentene var immatrikulert ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo). Universitetet ble stiftet i 1811, men undervisningsaktiviteten ble satt i gang først høsten 1813. Hele det første studentkullet deltok i stiftelsen av det nye studentersamfunnet, skjønt det dreide seg kun om 18 unge menn i alt.

Det Norske Studentersamfunds formål skulle være: ”ved videnskabelige sysler og underholdende beskjæftigelser at udbrede aandsdannelse og broderaand blant sine medlemmer”. Ordlyden i formålsparagrafen er fra 1820, men gjenspeiler tanken helt fra de første årene. Denne blandingen av åndsdannelse og sosialt fellesskap kom til å bli en vesentlig komponent i både Studentersamfundets virksomhet og selvbilde.

De første årene førte Studentersamfundet en anonym tilværelse. Nye medlemmer måtte voteres inn og virksomheten foregikk utenfor almennhetens oppmerksomhet. Men allerede på 1820-tallet forandret dette seg. Striden rundt feiringen av 17. mai og kulturkampen mellom kretsene rundt Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland er to av de tidligste sakene som skapte oppmerksomhet rundt Studentersamfundet som arena for politisk debatt og kulturkamp. Mange slike kamper kom til å stå i Studentersamfundet – og mange ideologiske brytninger fikk sine tidligste og tydeligste uttrykk innenfor rammene av Studentersamfundet. Valget av Bjørnstjerne Bjørnson som formann i 1869 innledet to tiår med mange hissige litterære og politiske kamper, hvor Studentersamfundet utgjorde en hovedarena for tidens politiske og kulturelle brytninger i Norge.

Virksomheten ble gradvis utvidet og fikk et mer variert innhold. Allerede i 1815 opprettet Studentersamfundet et eget bibliotek. Studentteatret kom til i 1834. Fra 1864 drev Studentersamfundet folkeopplysningsvirksomhet, kalt Studentenes Friundervisning (senere Folkeuniversitetet). Senere har andre former for virksomhet kommet til, og en rekke studentforeninger og politiske foreninger har sprunget ut av Studentersamfundet.

På 1850-tallet ble det satt i gang en omfattende innsamlingsaksjon for å finansiere en bygning for Studentersamfundet. Pengebidrag strømmet inn fra utallige kanter og internt i Samfundet ble det arbeidet iherdig for å få inn penger. Fra studentene i København kom det en sparegris som gave, som symbolsk støtte til innsamlingsarbeidet. Sparegrisen ble utgangspunktet for en parodisk orden, Den Gyldne Gris (innstiftet 1859), som skulle hedre de som bidro særlig til innsamlingsarbeidet eller andre Studentersamfundet ønsket å påskjønne. Sparegrisen ble knust etter få år, men ble erstattet av en ny sparegris modellert av Brynjulf Bergslien og skåret i tre av fanger ved Botsfengslet. Ordenen levde dermed videre og fortsatt slås det nye riddere av Den Gyldne Gris.

I 1860 kunne Studentersamfundet flytte inn i eget hus. Den nyoppførte gården i Universitetsgaten 26 hadde både rom for bibliotek, leseværelser, salonger, restaurant og en stor møtesal. Her kunne Studentersamfundet fungere som en akademisk herreklubb, hvor studenter, universitetsansatte og andre akademikere, samt politikere, kunstnere og forfattere, kom sammen både under møtene og i uformelle sammenkomster i restauranten, salonger og avisleseværelset.

Studentersamfundet holdt til i Universitetsgaten 26 frem til 1918. I mellomkrigstiden var Studentersamfundet preget av nye ideologiske kamper. Den venstreradikale studentbevegelsen, dominert av studentgruppen Mot Dag, styrte i lange perioder Studentersamfundet. Under andre verdenskrig ble Studentersamfundet oppløst (september 1940) på grunn av opposisjonelle holdninger til okkupasjonsmakten, og ble gjenetablert etter frigjøringen i 1945.

I 1951 fikk Studentersamfundet på ny et fast møte- og festlokale, Dovrehallen (i Storgaten). Det gamle skjenkestedet og kabaretteatret ble fast studentkro og møtelokale for Studentersamfundet, og var i en lang periode det sentrale møtestedet for oslostudentene. I Dovrehallen kom Samfundet igjen til å få en rolle som viktig arena for politisk debatt. Debattene i Studentersamfundet stod i nær forbindelse med en bredere politisk offentlighet, og ble en til dels sentral del av denne offentligheten. Landets sentrale politikere møtte til debatt i Samfundet og pressen refererte fra møtene. I Dovrehallen plasserte publikum seg på høyre eller venstre side av salen etter politisk standpunkt – men det hersket likevel en gemyttlig stemning i salen.

Etter over 50 år med dragkamp om å reise et nytt hus til Studentersamfundet som var stort nok og som tilfredsstilte tidens krav, kunne Chateau Neuf i 1971 tas i bruk. Chateau Neuf var et spektakulært bygg med sitt moderne arkitektoniske uttrykk som arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto stod bak. Hovedtanken bak husets utforming var at det skulle være arena for politiske debatter og massemøter. Under de mest stormfulle møtene, som generalforsamlingene på 1970-tallet med flere tusen fremmøtte, ble selv Storsalen med sine 1400 plasser for liten.

Da den venstreradikale studentbevegelsen fikk gjennomslag i Oslos studentmiljø i siste del av 1960-årene, endret aktiviteten og omgangsformen i Studentersamfundet seg og de politiske debattene fikk en langt hardere tone. Den venstreradikale studentbevegelsen, ideologisk knyttet til marxisme-leninismen og maoismen, kom til å prege Studentersamfundet gjennom 1970-årene og første del av 1980-årene. Med et styre dominert av studentorganisasjonen Rød Front nesten uavbrutt fra 1970 til 1986, ble Studentersamfundet totalt politisert og i perioder langt på vei omdannet til et ideologisk kamporgan.

Etter at den venstreradikale studentbevegelsen på midten av 1980-tallet hadde trukket seg tilbake, ble Studentersamfundet avpolitisert og var ikke lengre først og fremst en arena for politisk meningsbrytning. I stedet skulle sosiale og kulturelle aktiviteter prioriteres. Etter en kort periode med konservativt styre, fikk Studentersamfundet et upolitisk styre. I 1999 ble Chateau Neuf nyåpnet som oslostudentenes kulturhus, og skulle nå fungere som en arena for et mangfold av interessegrupper.

Utgivelser

Studentersamfundet har stått som utgiver av en lang rekke skrifter. Allerede i 1818 ble medlemsavisen Samfundsbladet etablert, en håndskrevet avis som sirkulerte blant medlemmer og ble lest opp på møtene (som er særlig kjent som organ for feidene mellom Welhaven og Wergeland, kalt stumpefeiden). Senere har Samfundet utgitt flere trykte studentaviser, som Studenterblade i 1850- og 1860-årene, og fra senere tid blant annet studentbladene Minerva, Akademisk revy, Vor verden og Omnibus. Studentersamfundet har også stått bak enkeltskrifter og skriftserier, blant annet Det Norske Studentersamfunds Kulturutvalgs skrifter.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Wallem, Frederik (1916): Det Norske Studentersamfund gjennem hundrede aar. Finn boken.
  • Elden, John (red.) (1963): Det Norske Studentersamfund 150 år. Finn boken.
  • Staff, Tor Erling (red.) (1963): Den frie talerstol. Det Norske Studentersamfund 150 år. Finn boken.
  • Hambro, Carl Joachim (1959): Den Gyldne Gris gjennem 100 år. Finn boken.
  • Bjerke, Ernst, Tor Ivar Hansen og Andreas Snildal (2013): Åndsdannelse og adspredelse : kunst og litteratur i Studentersamfundets tjeneste gjennom 200 år. Finn boken.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg