Einar Dahl

Dahl arbeidet som teatermaler på Nationaltheatret i 1967–1969, og tok deretter malerstudier på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hans første selvstendige scenografiarbeid var med Scene 7: Skinken Nøff og Grynta som ikke ville bli julebord (1974). Samme år mottok Dahl statsstipend for å studere scenografi i Kraków, der han arbeidet med Konrad Swinarski, en av Bertolt Brechts siste elever og på 1970-tallet blant Polens ledende regissører. I ett år arbeidet Dahl og Swinarski med Georg Büchners Woyzeck.

Etter sin retur fra Polen skapte Einar Dahl scenografi til Tribadernas natt (1976) samt tre andre produksjoner på Det Norske Teatret, før han ble engasjert av Riksteatret. Der var hans første arbeid Henrik Ibsens Hærmennene på Helgeland (1976), og i løpet av produksjonsperioden ble han tilbudt fast ansettelse som scenograf.

Blant regissørene han samarbeidet med i sin tid på Riksteatret var Gunnar Olram (Udnæs' Kollisjonen, Ludvig Holbergs Don Ranudo) Pål Skjønberg (Strindbergs Påske, Ibsens Gengangere), Barthold Halle (Uhrys Sjåfør for Miss Daisy, Halles Ola fra Sandefjord), Kirsten Sørlie (Heibergs Tante Ulrikke), Jan Bull (Jacobsens Men vi lever..., George Bernard Shaws Jeanne d'Arc), Pål Løkkeberg (Ibsens Hedda Gabler) og Thea Stabell (Verne og Ahlfors' Jorden rundt på 80 dager, Arne Skouens Ballerina).

Einar Dahls regikarriere startet med en døveteaterversjon av Mirandolinas Vertshus på Riksteatret i 1988. Forestillingen gjestet Barcelona, Amsterdam og Washington.

Han har senere regissert for frie teatergrupper, Oslo Døveteater og Teater Manu, samt egenproduksjoner. Som regissør arbeider Dahl konseptuelt og har ofte samtidig ansvar for scenografien.

Hans arbeid er inspirert av tilnærmingene til Meyerhold, Erwin Piscator og Jerzy Marian Grotowskis tilnærminger, noe som spesielt er synlig gjennom hans eksperimentering med teaterrommet.

• norsk teaterhistorie

• Sceneweb om Einar Dahl