Gleichschaltung

Klasserom i Leipa, ca. 1940. Fane med bilde av Adolf Hitler og hakekors.

Rett etter nazistenes maktovertakelse 30. januar 1933 startet en politisk og ideologisk ensretting av det tyske samfunnet som gjorde Tyskland til et diktatur. Denne stategien kalles Gleichschaltung. Et ytre symbol på Gleichschaltung og det nazistiske diktaturet er hakekorset.

Faktaboks

uttale:
glaiç'ʃaltʊŋ
etymologi:
tysk, egentlig et fagord fra elektroteknikken om transformering av vekselstrøm til likestrøm, jamfør likeretter

Ordforklaring

Hakekorset, symbol på ensrettingen og nazifiseringen av det tyske samfunnet. Her på lampetter.

Ordet kommer opprinnelig fra feltet elektroteknikk, i betydningen likeretting. Ordet finnes også i verbform, gleichschalten. Gleich betyr i denne sammenhengen lik, schalten betyr å sjalte, gire (skifte gir), koble. Innenfor jernbanedrift betegner Gleichschaltung sporveksel, en konstruksjon som gjør det mulig for tog å skifte spor uten å stoppe.

Første bruk av Gleichschaltung i politisk-kulturell sammenheng

Begrepet ble tatt i bruk i en politisk-kulturell sammenheng i striden om forholdet mellom riksmakten og delstatene i 1933. I Weimarrepublikken hadde maktfordelingen mellom delstatene og riksmakten vært et gjennomgående politisk stridstema. Det var særlig de sørtyske delstatene Württemberg, Baden og Bayern som var misfornøyde med at delstatene hadde fått mindre makt enn de hadde hatt under keisertiden. Da NSDAP med Adolf Hitler i spissen overtok makten 30. januar 1933, startet ensrettingen av det tyske samfunnet med å frata delstatene mer og mer av sin selvstendighet.

Lover og forordninger i forbindelse med Gleichschaltung

Fra en fest i kaffefabrikken Frank Söhne GmbH, 1938. Festlokalet er pyntet med hakekors og bilde av Adolf Hitler.

To forordninger beredte grunnen for ensrettingen:

  • 4. februar 1933 ble rikspresidentens forordning om beskyttelse av det tyske folk (Verordnung des Reichspräsidenten zum Schutze des Deutschen Volkes) satt i kraft. Denne innskrenket forsamlings- og pressefriheten.
  • 28. februar 1933, dagen etter riksdagsbrannen kom forordningen om beskyttelse av folk og stat (Verordnung des Reichspräsidenten zum Schutz von Volk und Staat), som tilsidesatte rettsstatlige borgerrettigheter i Weimarforfatningen.

Også den såkalte Ermächtigungsgesetz (fullmaktsloven) som ble vedtatt av den tysk riksdagen 24. mars 1933, var et ledd i prosessen på vei mot diktatur. Med denne fullmaktsloven overga riksdagen den lovgivende makten til Adolf Hitlers regjering. Et slikt vedtak krevde to tredjedelers flertall. Kommunistpartiet (KPD) var gjennom tidligere forordninger fratatt sine mandat, og flere medlemmer av det sosialdemokratiske partiet (SPD) var arresterte eller hadde flyktet. Til tross for trusler og grov vold fra SA-folk, stemte 94 medlemmer fra SPD mot loven.

Etter at Hitler og NSDAP hadde samlet all makt i sine hender, ble en foreløpig lov om ensretting av forbundslandene med riksmakten vedtatt 31. mars 1933 (Vorläufiges Gesetz zur Gleichschaltung der Länder mit dem Reich). Denne loven opphevet parlamentene i forbundslandene.

7. april 1933 kom den andre loven (Zweites Gesetz zur Gleichschaltung der Länder mit dem Reich). Denne loven innførte ordningen med en riksstattholder (Reichstatthalter) i delstatene. Riksstattholderen var stedfortreder for riksmakten og ble utnevnt av rikspresidenten etter forslag fra rikskansleren.

Siste politiske steg mot diktatur

"Denne bedriften står samlet i den tyske arbeidsfronten". Skilt Die Deutsche Arbeitsfront, Offenburg, ca. 1935

I januar 1934 ble Weimarforfatningen endret i en lov om omstrukturering av riket (Gesetz über den Neuaufbau des Reichs), med påfølgende forordninger, som innebar at delstatene mistet all suverentitet og ble underlagt riksmakten.

Dagen før rikspresident Paul von Hindeburg døde 2. august 1934, ble loven om sammenslåing av president- og kanslerembete vedtatt (Gesetz über das Staatsoberhaupt des Deutschen Reichs. Vom 1. August 1934). Hitler brukte sjeldent betegnelsen rikspresident, som i stor grad ble assosiert med Hindenburg. Han kalte seg der Führer og Reichskanzler (rikskansler). I ettertid ble denne loven godkjent av befolkningen gjennom en folkeavstemming 19. august 1934.

Kulturell og sosial Gleichschaltung

Propagandaplakat for medlemskap i Hitlerjugend (HJ), Tyskland 1939. Tekst: "Ungdommen tjener føreren. Alle tiåringer inn i HJ"
Propagandaplakat for medlemskap i Hitlerjugend (HJ), 1939. Tekst: "Ungdommen tjener føreren. Alle tiåringer inn i HJ".

Gleichschaltung foregikk ikke bare på det politiske plan, det gjennomsyret etterhvert det tyske samfunnet sosialt og kulturelt. Et sentralt aspekt er ensrettingen av massemedier som aviser og tidsskrifter, men også utdanningsfeltet, skoler og fritidstilbud ble nazifisert.

Arbeidslivet var et viktig område å få kontroll over. Like etter at de uavhengige fagforeningene var oppløst, ble den tyske arbeidsfronten (Die Deutsche Arbeitsfront) opprettet 10. mai 1933. De fagforbundene som ennå eksisterte, ble tvunget inn i den tyske arbeidsfronten, som rettslig var tilknyttet NSDAP. Arbeidsfronten regulerte ikke bare arbeidslivet men hele det sosiale livet til sine medlemmer som bestod av både arbeidstakere og arbeidsgivere. Under ledelse av Robert Ley, hadde organisasjonen 25 millioner medlemmer i 1942.

Like viktig var indoktrineringen av barn og unge. Allerede på 1920-tallet hadde NSDAP en egen ungdomsorganisasjon. I 1926 fikk den navn etter Adolf Hitler: Hitlerjugend (Jugend betyr ungdom). I juni 1933 ble alle andre ungdomsorganisasjoner enten oppløst, forbudt eller innlemmet i Hitlerjugend som en del av die Gleichschaltung. Første desember 1936 kom Loven om Hitlerjugend, som påla alle tyske ungdommer å være medlem i Hitlerjugend (for gutter) eller Bund Deutscher Mädel (for jenter). I 1939 var antall medlemmer steget til ca. 8,7 millioner.

Et ytre symbol på Gleichschaltung og det nazistiske diktaturet er hakekorset. I 1935 ble hakekorsfanen Tysklands nasjonalflagg og befolkningen var forpliktet til å flagge med hakekorsfanen på nasjonale flaggdager. Men hakekorset ble også brukt som symbol i alle mulige sosiale og hverdagslige sammenhenger. I dagens Tyskland er det forbudt å bruke eller vise fram dette symbolet.

Bruk av ordet etter 1945

Mange i dag anser bruken av ordet Gleichschaltung som problematisk, nettopp fordi det har en så sterk historisk tilknytning til Hitlers maktovertakelse og nazistenes strategi om å knuse all politisk motstand og kulturelt mangfold. Men ordet kan brukes nedlatende om liknende politiske prosesser, der makthavere forsøker å tvinge ei befolkning til å tenke og handle i tråd med deres ideologi, eller også hvis noen forsøker å tvinge folk inn på ei bestemt linje.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Literatur

  • Wolfgang Benz, Süddeutschland in der Weimarer Republik. Ein Beitrag zur deutschen Innenpolitik 1918-1923. Duncker & Humblot, Berlin 1970.
  • Cornelia Schmitz-Berning, Vokabular des Nationalsozialismus. Walter de Gruyter, Berlin 2007.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg