Granville Bantock

Bantock tilhørte en rik engelsk overklasseslekt. Hans far var en fremragende skotsk kirurg. Sønnen viste imidlertid ingen musikalske interesser – han skulket alle klavertimene i oppveksten. Han viste heller ingen interesse for det tiltenkte ingeniørstudiet. I stedet ble han interessert i noen musikkmanuskripter i South Kensington Museum. Resultatet ble at han søkte og ble antatt ved The Royal Academy of Music i september 1888 etter først å ha tatt noen private leksjoner i harmonilære og kontrapunkt.

Ved Royal Academy of Music ble komposisjon og harmonilære hans hovedemner under Frederick Corder, en lidenskapelig wagnerianer. Ved akademiet studerte han også en rekke andre emner, først og fremst instrumenter – klarinett, fiolin, bratsj, horn, tuba, klaver og orgel. Han spilte også trommer i akademiorkestret og var medlem i koret.

Som komponist skrev Bantock til å begynne med en rekke «music hall»-slagere for en lystspill-gruppe. Men med komposisjonserfaringen fra gruppen fulgte også rutine som dirigent. Han etablerte seg etter hvert som dirigent for Liverpool Orchestra Society og New Brighton Tower-konsertene. Resultatet ble at Bantock kom til å gå i bresjen for nye og ukjente verk og komponister, som Hubert Parry, Edward Elgar og Jean Sibelius. Sibelius tilegnet Bantock sin tredje symfoni som takk for støtten han hadde gitt ham.

I 1889 fikk Bantock det første Macfarrenstipendiet ved musikkakademiet i London, og i årene 1893–1899 utga han musikktidskriftet The new quarterly musical review.

År 1900 ble Bantock rektor ved musikkskolen i Birmingham og i 1908 professor ved universitetet samme sted. Det ser ut til at Bantock reorganiserte pensumet ved musikkfakultetet ved universitetet i Birmingham slik at moderne komposisjonsmetoder fikk større plass. I tillegg fikk han studentene til å utvide interessen for andre musikkulturer enn bare den vesteuropeiske.

Bantocks store og omfattende innsats for britisk musikk resulterte i at han i 1930 ble slått til ridder. Et Bantock Society ble grunnlagt i 1947.

• The Fire Worshippers, dramatisk kantate for soli, kor og orkester (1892)
• The Time Spirit, rapsodi for kor og orkester
• Omar Kháyyám for soli, kor og orkester (1906–1909)
• The Song of Liberty for soli, kor og orkester (1914)
• The Song of Songs for soli, dobbelkor og orkester (1912– 1922)
• The Burden of Babylon for kor, brassinstrumenter og timpani (1927)
• The Pilgrim's Progress for soli, kor og orkester (1928)
• King Solomon for kor, forteller og orkester (1937)

• Messe i B-dur (1903)
• Choral Suite from the Chinese (1914)
• Suite from Cathay (1923)
• Seven Burdens of Isaiah (1927)

Symfonier

• Hebridean Symphony (1913)
• Pagan Symphony (1927)
• The Cyprian Goddess– symfoni nr. 3 (1938/39)
• Celtic Symphony– for strykere og seks harper (1940)

• Elegiac Poem for cello og orkester (1898)
• Sapphic Poem for cello og orkester (1906)
• Celtic Poem for cello og orkester (1914)
• Dramatic Poem for cello og orkester (1941)

• Tone-dikt nr. 1, Thalaba, The Destroyer (1900)
• Tone-dikt nr. 2, Dante and Beatrice (1901)
• Tone-dikt nr. 3 (1901)
• Tone-dikt nr. 4, Hudibras (1902)
• Tone-dikt nr. 5, The Witch of Atlas (1902)
• Tone-dikt nr. 6, Lalla Rookh (1902)

• English Scenes, suite for lite orkester (1900)
• Old English Suitefor lite orkester (1909)
• In the Far East, serenade for strykeorkester (1912)
• Scottish Rhapsody (1913)
• Scenes from the Scottish Highlands, suite for strykere (1913)
• The Land of the Gael, suite for strykere (1915)
• The Sea Reivers, en orkesterballade fra Hebridean Symphony (1920)
• Four Chinese Landscapes (1936)

• Hippolytus (1908)
• Elektra (1909)
• Salome, The Dance of the Seven Veils (1918)
• Judith (1919)

• Strykekvartett i c-moll (1899)
• Bratsj-sonate i F-dur (1919)
• Sonate i g-moll for solo-cello (1924)
• Fiolinsonate nr. 1 i G-dur (1929)
• Fiolinsonate nr. 2 i D-dur (1932)
• A Chinese Mirror for strykekvartett (1933)
• Bratsj-sonate i h-moll
• Cello-sonate nr. 1 i h-moll (1940)
• Fiolinsonate nr. 3 (1940)
• Cello-sonate nr. 2 i fiss-moll (1945)
• Dramatic Poem for cello og klaver (1945)

I tillegg skrev han klaverstykker og sanger.