Kunstnernes Hus

Huset er eid av Stiftelsen Kunstnernes Hus, en uavhengig og kunstnerstyrt stiftelse opprettet av norske kunstnere i 1930.

Kong Haakon og kronprinsparet Märtha og Olav innviet Kunstnernes Hus 1. oktober 1930 med årets Høstutstillling. Huset ble omtalt som «Europas mest moderne utstillingsbygning» i avisene. Markeringen og åpningen av et kunstnernes eget bygg innvarslet nye tider for kunstlivet i Norge.

Arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas vant arkitektkonkurransen i 1928. Vinnerutkastet het Felix (betyr fruktbar, lykkelig eller heldig). Huset er tegnet i en arkitektonisk overgangsperiode mellom nyklassisisme og funksjonalisme og bærer begge stilarter i seg. Arkitektene ble tildelt arkitekturprisen Houens diplom for bygget i 1931.

Byggingen ble påbegynt i 1929 og ferdigstilt et år senere. Bygget er støpt i betong med en øvre del kledd i rød teglstein. Disse er lagt i et mønster som viser at de ikke har en bærende funksjon. Den karakteristiske lange trappen opp til overlyssalene i andre etasje var ment å skulle ha en «stemmende» effekt på de besøkende, gjøre dem mottakelige for kunsten. Overlyssalene ble ansett å være blant de beste utstillingsrommene i Nord-Europa da bygget sto ferdig.

I den bakre delen av bygget ble det tilrettelagt for lokaler som skulle leies ut til Statens kunstakademi, med klasserom og professor-atelierer i tre etasjer. Leieinntektene skulle bidra til den økonomiske driften. I dag disponerer åtte nyutdannede kunstnere atelierene som del av et stipendiatprogram i samarbeid med Kunsthøgskolen i Oslo.

På 1930-tallet leide Sim. Solbergs bakeri og konditori den fremste delen av første etasje. I dag er rommet brukt til restaurantlokale.

Kunstnernes Hus ble i 2011 kåret til Norges viktigste offentlige arkitektoniske bygg etter 1900.

Taket i det ikoniske trappehuset er utført av Per Krohg i 1932. Freskene hadde tittelen En kunstners tornefulle vei mot høidene og skulle fremstille en kunstners utvikling gjennom tre stadier. Det første feltet viser hvordan kunstneren åpner døren til anatomien, vist ved et skjelett og en naken mann. Neste felt viser to like kvinneskikkelser som holder en kjole (maske) imellom seg, ment å symbolisere sannheten og løgnen, på hver sin side av illusjonen. Ettertankens tunnel vises i det tredje feltet, gjennom Midgardsormen som biter seg selv i halen, og er et tegn på det evige kretsløp. Derfra kommer ikke kunstneren videre, men må begynne forfra igjen.

På hver side av plassen foran huset ble det i 1931 oppført to flaggstenger med bronseløver av skulptøren Ørnulf Bast. Løvene skulle vokte inngangen til huset og symboliserer frihet og kreativitet.

Stiftelsen skal ha åtte medlemmer med personlige vararepresentanter i rådet. Disse skal alle være bildekunstnere og skal oppnevnes av følgende kunstnerorganisasjoner:

• Forbundet Frie Fotografer
• Landsforeningen Norske Malere
• Norsk Billedhoggerforening
• Norske Tekstilkunstnere
• Norske Grafikere
• Tegnerforbundet
• Unge Kunstneres Samfund
• Norske Billedkunstnere

I tillegg til rådet har institusjonen et styre bestående av syv medlemmer. Fire medlemmer skal være bildekunstnere, ett fra Kulturdepartementet, ett ansatt på fritt grunnlag og ett skal være de ansattes representant. Styret oppnevner direktøren.

Utstillingsprogrammet bestemmes av kunstnerisk leder sammen med sjefskuratoren, mens Høstutstillingen organiseres av Norske Billedkunstnere (NBK). Tidligere ble også den årlige Stipendieutstillingen vist i Kunstnernes Hus.

I begynnelsen av andre verdenskrig forsøkte Kunstnernes Hus å fortsette utstillingsvirksomheten, men da nazistene blandet seg inn i det kunstneriske innholdet, ble det ikke lenger mulig. Stiftelsen fortsatte imidlertid fra lokaler i Camilla Collets vei 8.

Tyskerne overtok bygningen og brukte overlyssalene til våpen- og provisjonslager. I plenene rundt bygget ble det gravd skyttergraver for å stanse de allierte.

Da Kunstnernes Hus kunne åpne igjen 22. november 1945, var det et viktig ledd i gjenreisningen av det nasjonale kulturlivet. Fem års undertrykkelse og isolasjon hadde satt spor. Åpningen ble en begivenhet, og representanter for både kongefamilien, Stortinget, universitetet, NRK og Nationaltheatret var til stede.

I begynnelsen av 1960-årene fikk det nonfigurative kunstutrykket større aksept i Norge. Både Jacob Weidemann, Arnold Haukeland og Irma Salo Jaeger har stilt ut abstrakt kunst i Kunstnernes Hus, og disse mønstringene er blitt stående som milepæler i nyere norsk kunsthistorie.

Utstillingshistorien ved Kunstnernes Hus preges av forskjellige perioder og et mangfold av norske og internasjonale kunstnernavn. Det har vært et fokus på samtidens kunst, med gruppeutstillinger som har vist diverse tendenser, gjennom for eksempel materialbruk eller et konseptuelt innhold.

Videre har Kunstnernes Hus hatt et utbredt samarbeid med Unge Kunstneres Samfunds vårutstilling, Nordisk ungdomsmønstring, Statens Kunstakademi, Høstutstillingen med flere.

Kunstnernes Hus Kino ble etablert i 2016. Gjennom filmvisninger og samtaler med regissører og filmskapere er kinosalen blitt et sosialt rom for film som kunstnerisk uttrykksform.

• Høstutstillingen
• norsk kunsthistorie

• Kunstnernes Hus
• Ny podkast fra Kunstnernes Hus om å lage film
• Digitale foredrag fra Kunstnernes Hus om å skrive om kunst

• Kunstnernes hus 1930–1980, 1980, isbn 82-990642-0-1