Etter andre verdenskrig ble duoen heltidsbeskjeftigelse, og de platedebuterte med Grønlandsvisa i 1947. Fra 1949 var de med i flere revyer og lanserte blant annet Arild Hagas Vi e'kje nokke, vi og Einar Schankes Ro på Chat Noir. I den populære radioserien Ungdommens Radiomagasin dukket de opp på de underligste måter fra «et hull i kjelleren», derav betegnelsen Radiofantomene.
I årene 1949–1963 var de tilknyttet plateselskapet NERA, på etikettene Musica og RCA, og hadde også suksesser som Nordlandsnetter og Det blir atter sol og sommer i trio med Jens Book-Jenssen. Ved siden av de mange elleville innspillingene, til tekster av hovedsakelig Erik Diesen (Fantomene, Det ringer, det ringer, Bestemamma Ravn), tonesatte de mange av Arne Paasche Aasens populære dikt, som Vandringsmenn synger, De nære ting, Lakenmonogram og den største suksessen, Blåveispiken (1950), som ble solgt i utrolige 100 000 eksemplarer. Kristian Hauger skrev melodien til Tre yndige små mus.
Kurt Foss og Reidar Bøe maktet med fin melodiføring og nerve for lyrikk å tonesette smakfullt, men likevel med bred populær appell, dikt av blant annet av Herman Wildenvey og Gunnar Reiss-Andersen. Aller høyest nådde de nok med Jakob Sandes lyrikk, som Fabel, Tusselåt, Stubb, Fantefylgje, Flyttelasset, Kallen og katten, Ola Jungmann, Sjømannsvise, Da Daniel drog, Musa i orgelet, Kleppe-Marit, Den vesle jenta og folungen og Grannar. Med disse gjorde de påstanden om at nynorske tekster ikke var salgbare til løgn.
Foss og Bøe turnerte flittig land og strand rundt, og publikum satte stor pris på den ujålete og lekne sceniske formen, crazyhumoren og de iørefallende tonesettingene av betydelig, men likevel folkelig lyrikk. Som sine samtidige, Alf Prøysen og Vidar Sandbeck, foregrep de hva Dolphin-generasjonen i norsk visesang (blant annet Ole Paus, Lars Klevstrand, Kari Svendsen og Lillebjørn Nilsen) trodde at de var oppfinnere av.
I 1960-årene ble imidlertid det sofistikerte lydbildet deres oppfattet som gammeldags, og i mange år ble de først og fremst husket for Blåveispikens evige vandring i Ønskekonserten. Etter Reidar Bøes død i 1969 fortsatte Foss som artist i noen år og spilte inn én LP i 1981. Han flyttet tilbake til Bergen i 1989.
På slutten av 1990-årene fikk visene deres en viss renessanse, og tidlig på 2000-tallet ble det gitt ut flere samleplater med Radiofantomene på plateselskapet Triola. Rune Larsen og Tor Endresen gav ut et album med nytolkninger av noen av visene deres.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.