Landsbladet var en avis som utkom i perioden 1893-1911.
Landsbladet
Første nummer av Landsbladet utkom 2. januar 1893. Her en forside fra 6. januar samme år.
Historie
Peter Hærem var drivkraften bak avisen Fædrelandet i 1868, men er i dag mest kjent for at han på samme tid grunnla Norges KFUM. På denne tiden strømmet mye landsungdom til byene for studier og arbeid, og presten Hærem bekymret seg for at mange lot seg lokke av storbyens farlige fristelser. I et brev til Bjørnstjerne Bjørnson i 1874 skriver Hærem: «Lige fra den første tid jeg kom til Kristiania, har det vært en ynk at se de stakkels studenter der kommer herind og i regelen står alene, netop komne ud fra hjemmets hjelp, støtte og hygge og skolens tugt i en alder, da både det ene og det andet vågner hos dem – og det går desværre altfor ofte galt.» Hærem fikk også bygget Kristiania Studenterhjem, som den dag i dag leier ut hybler til studenter.
Peter Hærem var drivkraft en bak avisen Fædrelandet.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Fædrelandet ble etablert i Christiania i 1868. Bladet må regnes som Norges første kristelige avis, selv om de organisasjonstilknyttede «misjonsbladene» kan føre sin historie helt tilbake til 1820-årene. De første årene var Fædrelandet ukeavis, men fra 1872 kom bladet to ganger i uken og fra 1883 med tre ukentlige utgaver.
Avisen ville «virke for en paa Kristelige Principer grundet Opfattelse av de kirkelige og politiske Samfundsspørgsmål». Cand.jur. Morten Ulrik Anker nevnes som redaktør fra starten av, men det var først og fremst den initiativrike presten Peter Hærem fra Stavanger som var den drivende kraft bak etableringen.
Hærem var selv redaktør fra 1869 til han døde i 1878, bare 38 år gammel. I disse årene delte han redaktørgjerningen med en annen velkjent prest fra datidens samfunnsdebatt, Thv. Klaveness fra Vestfold, som blant annet grunnla det ennå høyst livskraftige tidsskriftet Kirke og Kultur.
Vilhelm A. Aubert overtok som redaktør av Fædrelandet i 1878. Han var politisk aktiv og deltok blant annet på Høires stiftelsesmøte i 1884. Aubert var også sentral da Den Konservative Presses Forening ble stiftet noen år seinere. Fædrelandet var under Auberts ledelse en innholdsrik avis med mye allment stoff: politiske debattartikler og fyldige kommentarer; kunngjøringer fra det ganske land og telegrammer fra den store verden.
Avisen ble en markant stemme i den politiske debatten i 1880- og 1990-årene. Aubert hørte til det moderate Høyre, noe som gjorde at han måtte tåle kritikk fra begge sider i den turbulente striden om de store konstitusjonelle spørsmål. Aubert involverte seg i intens polemikk med både det konservative Morgenbladet og mer radikale organer som Verdens Gang og Fedraheimen.
Fakta
- Fædrelandet: første nr. 1.7.1868.
- Siste nr. 30.12.1892.
- Sammenslått med Almuevennen til Landsbladet, prøvenr. 29.11.1892, første nr. 2.1.1893.
- Siste nr. 30.6.1911.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.