Musikk i Romania

Romania har en rikt variert og egenartet folkemusikk med mange ulike regionale stiler. Noen viktige former er doina (fritt ornamenterte gjetersanger), kolinde (julesanger i streng rytme) og hora (folkedanser). Dansemusikk spilles ofte på fele, sekkepipe og gjeterfløyte. Ellers benyttes nai (panfløyte), cobza (lutt), tárogató (et instrument som ligner klarinett) og cimbalom (hakkebrett). Folkemusikken karakteriseres ved modale skalaer, asymmetriske rytmer og uttrykksfull melodisk ornamentikk.

Kirkesangen bygger på bysantisk tradisjon, med innslag av gregoriansk påvirkning og bruk av orgel. Den kunstmusikalske utviklingen skjøt fart på 1800-tallet, da slutten på tyrkerveldet åpnet for impulser fra tysk og italiensk musikk. En særlig fremstående komponist på 1900-tallet var Georges Enescu (1881–1955), som vant internasjonal anerkjennelse både som fiolinist og komponist. Hans musikk viser melodiske og rytmiske berøringspunkter med folkemusikken, mens den harmonisk mer er i pakt med vestlig tradisjon. Paul Constantinescu (1909–1963) komponerte operaer, oratorier og bearbeidet folketoner.

Noen andre komponister fra 1900-tallet:

• Dimitrie Cuclin (1885–1978)
• Mihail Jora (1891–1971)
• Martin Negrea (1893–1973)
• Ludovic Feldman (1893–1987)
• Theodor Rogalski (1901–1954)

Noen kjente utøvere:

• dirigenten Sergiu Celibidache (1912–1996)
• dirigenten Constantin Silvestri (1913–1969)
• pianisten Dinu Lipatti (1917–1969)
• pianisten Clara Haskil (1895–1960)
• panfløytespilleren Gheorghe Zamfir (født 1941)
• sangeren Ileana Cotrubas (født 1939)
• sangeren Virgina Zeani (født 1925)
• sangeren Angela Gheorghiu (født 1965)

Av kjente musikkinstitusjoner kan nevnes nasjonaloperaen i Bucureşti (grunnlagt i 1919), samt byens filharmoniske orkester og musikkhøyskole. Det finnes for øvrig permanente operahus og symfoniorkestre blant annet i Cluj og Timişoara, dessuten konservatorier i Cluj og Iaşi. Universitetene i Bucureşti og Cluj har undervisning i musikkvitenskap.

Ulike former for lett musikk beslektet med tysk schlager og europop har vært populære siden mellomkrigstiden. Rock var populært som opprørsmusikk under sovjettiden. På 2000- og 2010-tallet fikk flere rumenske artister internasjonale hits innen europop med engelsk tekst og elektronisk lydbilde.

Manele er en rumensk populærmusikksjanger basert på tradisjonell rom-musikk og diverse balkansk folkemusikk. Sjangeren, som tilsvarer chalga i Bulgaria, turbo-folk i Serbia og laïko i Hellas, framføres oftest av musikere fra rom-minoriteten. Etter kommunistregimets sammenbrudd i 1989 hadde manele en sterk oppblomstring og utvikling, med blant annet innføring av elektriske instrumenter og etter hvert påvirkning fra internasjonal hiphop. Manele er en omstridt sjanger, og tekstene, som handler om kjærlighet, status og erotikk, har blitt kritisert for å være vulgære, fordummende og umoralske. Manele er utelukket fra de større radio- og TV-kanalene og har vært utsatt for organiserte anti-manele-kampanjer med til dels rasistisk preg.

• Romania
• Romanias historie
• Romanias litteratur
• Dans i Romania
• musikk