Nordahl Grieg

Faktaboks

Nordahl Grieg
født
1. november 1902, Bergen, Norge
død
2. desember 1943, Kleinmachnow, Tyskland

Foto 1935. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Nordahl Grieg
Av /NTB Scanpix ※.

Nordahl Grieg var en norsk forfatter. Han var lyriker, dramatiker, romanforfatter, essayist og krigsreporter. Diktene hans fra andre verdenskrig, som han leste i BBCs norske sendinger, gjorde ham til allemannseie. Grieg døde da flyet han var om bord i ble skutt ned og styrtet over Potsdam i Tyskland i 1943.

Bakgrunn

Nordahl Grieg (foran) i Spania i 1936, under den spanske borgerkrigen.
Av .

Nordahl Grieg vokste opp i Bergen. Han ble oppkalt etter sin tipptippoldefar Johan Nordahl Brun, som hadde skrevet Norges første nasjonalsang. Han er broren til Harald Grieg.

Etter artium dro han til sjøs. Han debuterte etter dette med diktsamlingen Rundt Kap det gode haab (1922) og vakte i 1924 oppsikt ved djerve skildringer fra sjømannslivet i romanen Skibet gaar videre. Året før hadde han sammen med Nils Lie skrevet kriminalromanen Bergenstoget plyndret inat (filmatisert 1927), som ble utgitt under pseudonymet Jonathan Jerv. I Oslo studerte han filologi og arbeidet som journalist i Tidens Tegn og Oslo Aftenavis.

Han ble en fremragende reisebrevforfatter med utgivelser som Kinesiske dage, 1927, brev fra Finnmark, Russland, Spania og flere steder; posthum samling av brev fra Hellas. Hans engelskstudier og et collegeopphold i Oxford inspirerte til essaysamlingen De unge døde (1932), med oversettelser fra blant andre George Gordon Byron, Percy Bysshe Shelley, John Keats og Rupert Brooke.

Drama

Nordahl Grieg var med på den såkalte gulltransporten, arbeidet med å redde Norges Banks reserver av gull ved den tyske invasjonen i 1940. Foto fra transporten, Grieg i midten.
Av /NTB Scanpix.

Som dramatiker debuterte Grieg i 1927 med En ung manns kjærlighet og Barrabas, fortsatte med Atlanterhavet (1932), Vår ære og vår makt (1935), Men imorgen – (1936) og Nederlaget (1937). Hans siste drama, fullført like før okkupasjonen i 1940, handlet om Henrik Wergeland, og det tapte manuskript skal ha vært gjemt i en låve som ble brent under krigen.

Som dramatiker var Grieg influert av film-metodikk og tysk ekspresjonisme, og han utnyttet på scenen moderne tekniske virkemidler (for eksempel i Atlanterhavet). Men nettopp i hans beste dramaer, Vår ære og vår makt, som handler om sjømenn og skipsredere under og etter første verdenskrig, og Nederlaget, med emne fra Pariserkommunens historie i 1871, kan det bli noe flimrende over de skiftende scenebildene.

Et drama skulle etter Griegs mening ha fart og spennende handling, og bringe et budskap. Psykologien skulle vise seg i lynglimt. Hans evne til alltid ny entusiasme var forbundet med en dirrende forutfølelse av at han selv skulle få den skjebne å høre til «de unge døde».

Dikt

Under andre verdenskrig deltok Grieg i det norske flyvåpenet i Storbritannia. Grieg er nummer to fra høyre. Foto fra 1942.
Av /NTB Scanpix.

Etter diktsamlingen Stene i strømmen (1925) fulgte i 1929 Norge i våre hjerter, som vant mange beundrere. I årene 1932–1934 var han i Sovjetunionen og ble overbevist kommunist. I tidsskriftet Veien frem, som han gav ut i 1936–1937, vendte han seg skarpt både mot det nazistiske Tyskland og mot at stormakter i Vesten ikke tok problemet alvorlig. Samtidig støttet han Sovjetunionen, som han så som et bolverk mot den nazistisk-fascistiske krigsfaren.

Tydeligst gav Sovjet-troen seg utslag i Ung må verden ennu være (1938), en roman der den forenklede menneskeskildringen blir oppveid av livsfylden og kraften i skildringen. 9. april 1940 sluttet Grieg seg straks til de norske styrkene, medvirket ved transporten av Norges Banks gullbeholdning til Molde og videre sjøveien til Tromsø, og dro med krysseren Enterprise til Storbritannia. Her ble han utdannet til offiser, deltok som krigskorrespondent i flytokter over Atlanterhavet og Nordsjøen. Han ble drept da flyet han satt i ble skutt ned over Berlin 2. desember 1943.

I 1936 skrev han diktet Til ungdommen, ofte kalt Kringsatt av fiender. Dette ble tonesatt av Otto Mortensen i 1952, og slik er det blitt en av Griegs mest kjente tekster. Sangen er brukt som allsang i arbeiderbevegelsen og fredsbevegelsen. Etter attentatene mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 ble den sunget i begravelser og minnemarkeringer. Sangen ble et symbol på hvordan Norge valgte å svare på angrepet. Noen av AUF-ungdommene som svømte fra Utøya for å redde livet, skal ha sunget Til ungdommen for å klare å holde motet oppe.

Grieg ble særlig kjent for sine dikt skrevet under krigsårene, for eksempel 17. mai 1940, et dikt han selv leste opp i radio fra Nord-Norge, og Kongen, De beste, Viggo Hansteen og På Tingvellir. Disse er trykt i diktsamlingen Friheten (først utgitt i Reykjavík i 1943). Linjen fra den patriotiske ungdomslyrikken ble her tatt opp igjen, foredlet og fast. Fin lyrikk inneholder også samlingen Håbet (1946); særlig bør framheves det siste diktet Grieg skrev, Den menneskelige natur.

Taler og artikler fra krigstiden er samlet i Flagget (1945), mens Veien frem (1947) rommer artikler fra tidsskriftet av samme navn. I 1947 kom Griegs Samlede verker i syv bind. To filmmanuskripter, Større kriger og Edvard Grieg, som Grieg skrev i London i 1940–1941, ble gjenfunnet i 1989 og utgitt i bokform i 1990. En del av hans dikt er oversatt til engelsk av G. M. Gathorne-Hardy.

Grieg førte videre mye av det beste i Wergeland- og Bjørnson-tradisjonen. Også hos ham var liv og poesi ett. Evnen til handling og evnen til diktning var smeltet sammen og kunne ikke skilles.

Verker

  • Rundt Kap det gode Haab. Vers fra sjøen, 1922.
  • Bergenstoget plyndret inat, sammen med Nils Lie, under pseudonymet Jonathan Jerv, 1923 (filmatisert 1927)
  • Skibet gaar videre, roman, 1924
  • Stene i strømmen, dikt, 1925
  • En ung mands kjærlighet, skuespill, 1927
  • Rudyard Kipling and the British Empire, hovedoppgave UiO, trykt i Edda 1927, s. 75–103 og 196–249
  • Barrabas, skuespill, 1927
  • Kinesiske dage, reisebrev, 1927
  • Norge i våre hjerter!, dikt, 1929
  • Atlanterhavet, skuespill, 1932
  • De unge døde, essays, 1932
  • Vår ære og vår makt, skuespill, 1935
  • Men imorgen, skuespill, 1936
  • Veien frem, tidsskrift, 1936–37
  • Nederlaget, skuespill, 1937
  • Spansk sommer, reportasjer, 1937
  • Ung må verden ennu være, roman 1938
  • Friheten, dikt, Reykjavík 1943
  • Flagget, artikler, 1945
  • Håbet, dikt, 1946
  • Veien frem, artikler fra tidsskriftet, 1947
  • Samlede verker, 7 bind, 1947

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Egeland, Kjølv: Nordahl Grieg, 1953, Finn boken
  • Grieg, Gerd: Nordahl Grieg – slik jeg kjente ham, 1957, Finn boken
  • Grieg, Harald: Nordahl min bror, 1956, Finn boken
  • Hansen, Inger m.fl., red.: Nordahl Grieg i våre hjerter, 2002, isbn 82-7009-297-5, Finn boken
  • Haslund, Fredrik Juel: Nordahl Grieg : en dikter og hans tid, 1962, Finn boken
  • Haukaas, Kaare: Nordahl Griegs forfatterskap : bibliografi, 1944
  • Hoem, Edvard: Til ungdommen : Nordahl Griegs liv, 2. utg., 2002, isbn 82-05-29946-3, Finn boken
  • Longum, Leif: «Arnulf Øverland og Nordahl Grieg – nazismen og krigen» i Birkeland, Bjarte m.fl., red.: Nazismen og norsk litteratur, 2. utg., 1995, 142-56, isbn 82-00-22406-6
  • Nag, Martin: Nordahl Grieg under krigen : dokumentasjon, tekster, kommentarer, [1985], isbn 82-90284-69-1, Finn boken
  • Nag, Martin: Ung må Nordahl Grieg ennå være, 1989, isbn 82-560-0655-2,Finn boken
  • Pettersen, Finn m.fl., red.: Gå inn i din tid : til minne om Nordahl Grieg, 1962, Finn boken
  • Tveita, Jan: Om Vår ære og vår makt av Nordahl Grieg, 1999 (Veier til verket), isbn 82-417-0864-5, Finn boken

Kommentarer (1)

skrev Morten Heiselberg

Fotograf til Nordahl Grieg portrettet er Christian Bøbak

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg