Per Daniel Amadeus Atterbom var en svensk dikter og litteraturhistoriker. Han var professor i filosofi i Uppsala fra 1828 og i estetikk og moderne litteratur fra 1835.
Atterbom begynte forfatterskapet sitt som polemiker, og han var den sentrale skikkelsen i den litterære foreningen Auroraförbundet. I tidsskriftene Phosphoros (1810–13) og i Poetisk kalender (1812–22) bidrog han med dikt og programartikler der romantikkens nye ideer om poesiens egenskaper og formål ble satt opp mot den eldre skoles oppfatninger. Etter hvert kom Atterbom til å ta avstand fra den mer ekstreme tyske romantikken og så i stedet et ideal i Johann Wolfgang von Goethes klassisisme. I 1821 ber han om en slutt på den opprivende polemikken til fordel for et felles arbeid innenfor kunsten.
Sine beste resultater nådde Atterbom i eventyrspill som fragmentet Fågel Blå (1814) og Lycksalighetens ö (1824–27). Den sistnevnte er svensk litteraturs største idédrama, som med utgangspunkt i et motiv fra folkeeventyrene levendegjør Atterboms estetiske, poetiske, filosofiske og religiøse tro i et mangfold av verseformer. Atterboms hovedverk som litteraturforsker er Svenska siare och skalder (1841–55) i 6 bind. I sin samtid verket var banebrytende i sitt syn kunsten på som uttrykk for enhver epokes spesielle forhold.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.