Sandro Key-Åberg var en svensk forfatter.
Key-Åberg debuterte med diktsamlingen Skrämdas lekar (1950), fulgt av Vattenträd (1952), Bittergök (1954) og Barnet i enklykan (1957). I den sistnevnte samlingen gir hans illusjonsløshet og ekspressive stil plass for en lys, naivt formulert livstro, som ble utviklet videre i samlingene Livets glädje (1960) og Livet en stor sak (1963). Samtidig lever han seg inn i barnets og den sosialt utstøttes livssituasjon. Bildade människor (1964) er en samling satiriske prosadikt i linjen fra konkretismen, hvor språkvaner avslører fordommer og klisjéaktige tenkesett. Den språkkritiske metoden blir fortsatt i samlingene En stordikt till dej (1968) og Lovsånger (1970), i scenisk form i de såkalte pratorna samt i de satiriske monologene i blant annet O-scenprator (1965) og Härliga tid som randas (1968).
Key-Åberg var også aktiv som litteraturpedagog, for eksempel i Poetisk lek (1961) skrevet sammen med Mats Olsson, og som prosaforfatter. I 1976 kom hans første roman, De goda människorna. Fridhem, Småland, Sverige (1982) har selvbiografiske innslag. Senere diktsamlinger er I det darrande ljuset (1981) og, etter sin kones død, Till de sörjande (1985).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.