Sverre S. Amundsen

Sverre S. Amundsen var lærer, lærebokforfatter og barnebokforfatter. Han huskes best for sine biografier om kjente menn og kvinner.

Han debuterte med gutteboka Guttene i Ternevik (1931), etter å ha skrevet noen undervisningshefter. Hans neste fortellingsbok, Speiderguttene som dro på hvalfangst (1935), låner trekk fra populære gutteboksjangre som speiderbøkene og sjøfortellingene, men er i like stor grad en faktabok i fortellingens form. Hovedpersonene Didrik er den samme i begge bøkene, og kunnskapsstoffet om sjø og båtliv er også synlig i den første boka.

Amundsen arbeidet som lærer i Tromsø fra 1919 til 1921, videre som lærer på Vålerenga skole fra 1921 til 1946 og som overlærer på Kampen skole fra 1946 til 1961. Han ble arrestert under krigen og sendt til Kirkenes, og var senere hovedredaktør for boka Kirkenesferda 1942.

Sammen med Hans Bergersen var Amundsen redaktør for to reviderte utgaver av Nordahl Rolfsens lesebok. Utgaven i 1939 var stort sett en språklig revisjon, mens utgaven 1955–1960 var en bredere revisjon. Amundsen skrev jubileumsbøker for sine skoler, var oversetter og bidro til en språklig revidert utgave av Dikken Zwilgmeyers Inger Johanne-bøker.