Aleppo av . Begrenset gjenbruk

Syria

Faktaboks

uttale:
sˈyria
offisielt navn:
al-Jumhuriyah al-Arabiyah al-Suriyah
norsk navn:
Den arabiske republikk Syria
statsform:
Republikk
hovedstad:
Damaskus
innbyggertall:
22 157 800
landareal:
183 630 km²
totalareal:
185 180 km²
innbyggere per km²:
120,67
offisielt/offisielle språk:
Arabisk
religion:
Islam, kristendom
nasjonaldag:
17. april
statsoverhode:
Bashar al-Assad
statsminister:
Imad Khamis
mynt:
Pund à 100 piastre
Valutakode:
SYP
Flagg
Riksvåpen

Syria

Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Syria er en republikk i Midtøsten (Sørvest-Asia). Landet grenser til Tyrkia i nord, Irak i øst, Jordan og Israel i sør og Libanon i sørvest, og har en kyststripe mot Middelhavet i vest. Golanhøydene i sør er annektert av Israel. Befolkningen på rundt 20 millioner er kulturelt sammensatt: overveiende arabisk og muslimsk, men med flere minoriteter. Offisielt språk er arabisk.

Syria har en rik historie og var i antikken et politisk og kulturelt sentrum i en region som lenge gikk under samme navn, og med kalifat i Damaskus. Syria har spilt en sentral rolle i Midtøsten-konflikten og deltatt i flere kriger med Israel, samt spilt en sentral rolle i konflikten i Libanon. Etter selvstendigheten i 1946 førte flere kupp til manglende stabilitet og framvekst av en politistat. Denne ble utfordret av et opprør som utviklet seg til en ødeleggende krig fra 2011. Fra først å være en borgerkrig utviklet konflikten seg til en regional krig med videre forgreninger, inklusive militær kamp mot Den islamske stat (IS).

Navnet er en avkortning av Assyria, landet til assyrerne – etterkommerne etter den bibelske Assur, opprinnelig i Mesopotamia (Irak). Syrias nasjonalsang er Humata Aldiyari 'Allaykum Salam ('Vær hilset, rikets forsvarer').

Geografi og miljø

Syria har et landskap og klima med vesentlig forskjell mellom kyst og innland. Kysten er frodig, og deler av det vestlige Syria er egnet for jordbruk. I øst dominerer ufruktbar ørken. Befolkningen er konsentrert i vest, samt langs Eufrat. Landet har middelhavsklima med tørre somre og regn vinterstid; ørkenklima i øst. Syria har mangel på ferskvann og er utsatt for forørkning, overbeiting og erosjon.

Eufrat er største elv, renner gjennom landet fra Tyrkia til Irak og er Syrias viktigste vannkilde. Fjellkjeden Anti-Libanon markerer grensen til Libanon, og det høyeste fjellet – Mount Hermon (2814 moh.) på Golan – er snødekt om vinteren. Syria har lite skog og mest i fjellområdene. Det er lite ville dyr, men det finnes blant annet ulv, rev, hyener, sjakaler og villsvin, samt gaseller i ørkenen, hvor også slanger og kameleoner er vanlig.

Les mer om Naturgeografi i Syria, klima og miljø i Syria og plante- og dyreliv i Syria.

Folk og samfunn

Al-Hamidiyah Souq, Damaskus, Syria. Av: Bernard Gagnon, tilgjengelig under CC BY-SA 3.0.
.
Lisens: fri

Det syriske samfunnet er sterkt preget av krigen som brøt ut i 2011. Om lag halvparten av innbyggerne er drevet fra sine hjem. Det er uklart hvor mange som er drept; overslag fra FN går ut på minst 400 000. Før krigsutbruddet var Syria blant de mest folkerike land i regionen, med vel 22 millioner innbyggere. Omtrent en tredel av befolkningen er under 15 år, og drøyt halvparten bodde før krigen i byer. Syria har selv tatt imot et stort antall palestinske og irakiske flyktninger.

Kulturelt og politisk dominerer den vesentlig arabiske og muslimske befolkningen, dels på bekostning av minoriteter. Nærmere 90 prosent av befolkningen er arabere. Kurdere og armenere er de største etniske minoritetene. Flere folkegrupper, som beduinene, er assimilert av arabisk kultur. En av årsakene til krigen fra 2011 er motsetningene mellom de muslimske gruppene sunnier (majoritet) og alawitter (minoritet).

Les mer om Syrias befolkning og religion i Syria.

Stat og politikk

Syria har vært republikk siden selvstendigheten; siden 1973 en folkerepublikk med Baath-partiet som det dominerende. Selv om andre partier har vært tillatt, har Baath og staten vært tett sammenvevd, særlig under presidentene Hafez al-Assad og hans sønn Bashar al-Assad. Dette styresettet, støttet av et voldsapparat kontrollert av presidenten, ble utfordret gjennom opprøret i 2011. Dette utviklet seg fra folkelig protest til militær motstand – og en krig med flere aktører og dimensjoner. Særlig siden 2014 er krigen blitt internasjonalisert, hvor en rekke land deltar både indirekte (med støtte til ulike grupper) og direkte (i kampen mot Den islamske stat, IS).

Presidenten har utstrakt makt og velges formelt av folket, men reelt av Baath-partiet og nomineres av nasjonalforsamlingen (Majlis ah-Sha’ab). Representantene her er folkevalgt for fire år og har den lovgivende myndighet. Etter Hafez al-Assads maktovertakelse i et kupp i 1970 fikk den religiøse minoriteten alawitter større innflytelse, men det syriske regimet er sekulært og – i navnet – sosialistisk, og ikke bygd på en religiøs plattform.

Regimet har støttet seg på et omfattende sikkerhetssystem, inkludert et sterkt hemmelig politi (mukhabarat) med vide fullmakter og et sterkt militærapparat. Politisk undertrykking, blant annet ved hjelp av dette apparatet, var årsaken til at det i 2011 brøt ut opprør, som så utviklet seg til full krig. Ikke minst på grunn av konflikten med Israel og spenninger i regionen for øvrig bygde Syria opp en sterk hær.

Les mer om Syrias politiske system, Syrias utenrikspolitikk, Syrias internasjonale forbindelser, Syrias forsvar.

Historie

Oldtidsbyen Palmyra.
.
Lisens: CC BY 2.0

Det nåværende Syria har vært del av nesten alle oldtidens storriker. Bel-tempelet i Palmyra fra 200-tallet e.Kr., et minne fra den tiden da Syria var en romersk provins. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

På 600-tallet erobret araberne Syria. Bildet viser citadellet i Aleppo, et slående eksempel på arabisk militær arkitektur. Det er bygd på en høyde og ble regnet som den viktigste festning i araberverdenen i middelalderen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Syrias historie knyttes til hele regionen Midtøsten. Den kulturelle innflytelsen fra dagens Syria og hovedstaden Damaskus – holdt for å være verdens lengst befolkede by – strakte seg i oldtiden langt. I antikken ble deler av regionen, som til tider gikk under navnet Syria, dels styrt herfra. Landet var et internasjonalt handelssentrum og et religiøst senter. Syria er historisk mest en geografisk betegnelse og var ikke en egen statsdannelse. Tvert imot har Syria gjennom tidene vært underlagt en rekke herskere, inkludert persere, grekere og romere; deler av landet har vært okkupert blant annet av mongoler og korsfarere.

Det moderne Syria ble til som følge av oppgjøret etter første verdenskrig, da det osmanske riket gikk i oppløsning. Frankrike og Storbritannia delte Midtøsten mellom seg, og Syria ble styrt av Frankrike etter mandat fra Folkeforbundet, etter at et kongedømme først var utropt. Britiske og franske styrker inntok Syria under andre verdenskrig, og landet ble formelt erklært selvstendig i 1943, og ble det reelt i 1946.

Flere statskupp fulgte etter selvstendigheten før Hafez al-Assad grep makten i 1970 og med sitt regime skapte politisk stabilitet – til et politisk opprør brøt ut i 2011. Syria har spilt en sentral rolle i Midtøsten, og deltok i krigene med Israel i 1948, 1956, 1967 og 1973. Landet har også utøvd politisk og militær makt i Libanon, som inkluderte utplasserte hærstyrker til 2005. Særlig forholdet til Israel har formet nyere syrisk historie. Fredsforhandlinger førte ikke fram, og de to land er formelt sett i krigstilstand. Syria og Egypt inngikk i 1958 i en union, til Syria trakk seg ut i 1961.

Siden 2011–2012 har det vært krig i Syria, hvor motstandere av det sittende Baath-regimet og president Bashar al-Assad har forsøkt å framtvinge et regimeskifte. Assad hevder at det er utenlandske krefter som står bak, og har forsvart seg med militær støtte særlig fra Iran og Russland. Krigen har ødelagt mange byer og drevet en stor del av befolkningen på flukt. Regjeringen mistet kontrollen over store deler av landet, inklusive til jihadistgrupper, herunder al-Qaida og Den islamske stat (IS), men har siden 2015–2016 tatt tilbake kontrollen over størstedelen av landet. Flere stater har indirekte blandet seg inn i den syriske krigen, med støtte til ulike motstandsgrupper; blant dem Iran, Tyrkia og USA, samt Golfstatene – med blant andre Saudi-Arabia og Qatar. Også Israel har engasjert seg, og har gjennomført angrep inn i Syria. Enda flere land har sluttet seg til den USA-ledede Operation Inherent Resolve (OIR), som er rettet mot IS og andre islamist-grupper i Syria og Irak. Høsten 2019 invaderte Tyrkia den nordlige delen av Syria, for å opprette en såkalt sikkerhetssone der.

Les mer om Syrias historie og om Krigen i Syria, samt Gassangrep i Syriakrigen og Syrias kjemiske våpen og Norge.

Økonomi og næringsliv

Fra byen Hama, ved bredden av Nahr al-Asi (Orontes). Byen har flere godt bevarte vannhjul fra antikken. Elven er svært viktig for kunstig vanning av jordbruksarealene i området. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Syria har olje- og gassforekomster som i flere år har vært landets største inntektskilde, men de er langt mindre enn i mange andre arabiske stater. Landbruk er fortsatt viktig i syrisk økonomi og samfunn, selv om landet også har bygd opp betydelig industri, særlig for produksjon av tekstiler og næringsmidler. Sosialisme ble innført som økonomisk politikk i 1963, og staten har spilt en sentral rolle i næringslivet.

Med oppløsningen av Sovjetunionen bortfalt økonomisk støtte og eksporten sank. Dette førte til reformer for å oppmuntre til privat næringsvirksomhet – og til økt samarbeid og samhandel med EU. Reformene ble videreført på 2000-tallet, men krigen har ført til store økonomiske tilbakeslag, både i form av krigens kostnader (blant annet materielle ødeleggelser og redusert produksjon) og sanksjoner fra utlandet. Tidligere økonomisk vekst er dermed snudd til nedgang. Gjennom flere tiår med regional konflikt og kriger har Syria investert mye i sitt militærapparat.

Les mer om Økonomi og næringsliv i Syria, Jordbruk og fiske i Syria, Samferdsel i Syria og Mynt, mål og vekt i Syria.

Kunnskap og kultur

Syria har en rik kulturarv med innslag fra flere tidsepoker og influert av flere kulturer, med den arabiske og islamske som de dominerende i nyere tid. Damaskus har i flere hundreår vært et av sentraene for klassisk arabisk kultur. I moderne tid har det politiske styresettet, med begrensninger i blant annet ytringsfrihet, også satt rammer for deler av den kulturelle utfoldelse.

Kulturarv fra flere epoker, som fra gresk og romersk tid, men også eldre, er synlig i form av fortidsminner. Til de best bevarte er tempelruiner og korsfarerborger samt eldre moskeer. På UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv finnes blant annet gamlebyen i Aleppo, Bosra og Damaskus, Bel-tempelet i Palmyra og Krak des Chevaliers – den største gjenværende borgen fra korsfarertiden. Deler av kulturarven ble ødelagt under krigen i 2012.

Les mer om Skole og utdanning i Syria, Massemedier i Syria, Syrias litteratur, Kunst i Syria og Musikk i Syria.

Syria og Norge

Syria har liten direkte forbindelse med Norge, både politisk og økonomisk. Mye av kontakten i moderne tid er knyttet til Midtøsten-konflikten samt situasjonen i Libanon, der Norge i mange år hadde et stort antall FN-soldater utplassert i UNIFIL. Norske offiserer har i mange år vært stasjonert i Syria gjennom FNs observatørkorps UNTSO, samt i observatørstyrken UNSMIS i 2012; den siste ledet av generalmajor Robert Mood fra Norge. Ved årsskiftet 2013/2014 deltok Norge i destruksjon av Syrias kjemiske våpen gjennom å bidra til transport. Norge deltar i den flernasjonale operasjonen mot Den islamske stat (IS), Operation Inherent Resolve (OIR); i 2016–2017 også med et militært bidrag som trente syriske grupper som kjempet mot IS.

Norges ambassade i Damaskus ble i 2006 angrepet av en mobb og delvis ødelagt. Foranledningen var publiseringen av karikaturtegninger av profeten Muhammad i norske medier. I 2012 ble Norges ambassade i Damaskus stengt som følge av krigen, uten at de diplomatiske forbindelser ble brutt. Norge har under krigen i Syria gitt omfattende humanitær støtte, herunder til flyktninger i nabolandene, og har deltatt i Vennegruppen for Syria. På giverlandskonferansen for Syria i 2016 ga Norge tilsagn om et bidrag til den internasjonale hjelpeinnsatsen på ti milliarder kroner over fire år. Med en bevilgning på 2,45 milliarder i 2019 ble dette oppnådd.

I 2019 ble spørsmålet om retur av fremmedkrigere som hadde vervet seg for tjeneste terrorgruppen Den islamske stat (IS) et politisk spørsmål i Norge. Regjeringen besluttet av personer med tilknytning til Norge, men uten norsk statsborgerskap, ikke skulle få returnere til Norge. Et parallelt spørsmål gjaldt retur av barn født av norske foreldre tilknyttet IS. Fem foreldreløse barn ble i juni 2019 hentet til Norge fra Al Hol-leiren i Syria.

Eksterne lenker

Kommentarer (7)

skrev Lars Nygaard

Ifølge CIAs World Factbook var befolkingen i Syria i 2014 17 millioner. Jeg vet ikke hva som er riktig, men det kan være verdt å sjekke.

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Lars, Alle landartiklene henter innbyggertall fra Verdensbanken. At vi har en felles kilde for tallene gjør at de kan sammenlignes på tvers mellom landene - og at disse oppdateres gjennom felles import. Med land som Syria, der folketallet endrer seg dramatisk på kort tid, fungerer ikke dette optimalt. Mange bruker tall på omlag 22 millioner, men nyere tall fra FN tyder på at 17 millioner (og kanskje lavere) nå er riktigere (http://esa.un.org/unpd/wpp/ og http://www.economist.com/blogs/graphicdetail/2015/09/daily-chart-18). På lengre sikt er meningen at vi skal ha mulighet til å legge tall med alternative kilder i faktaboksen (som også kan være bra for land der befolkningsanslagene varierer mye), men dette er ikke på plass enda. Jeg skal se på hvordan vi best oppdaterer dette nå, og følger opp. Vennlig hilsen Marte, redaksjonen

svarte Dag Leraand

Rettet opp; takk for tipset!

skrev Christian Stranger-Johannessen

Les mer om Syrias historie og om borgerkrigen i Syria, samt gassangrep i Syria 2013 og Norge og Syrias kjemiske våpen. Denne lenken til borgerkrigen er fortsatt ugyldig.

svarte Dag Leraand

Da skulle den også være ordnet!

skrev Christian Stranger-Johannessen

Jeg foreslår at dere går litt grundigere gjennom artikkelen når dere retter opp lenker. Fortsatt er det en død lenke her. Søk opp alt som har med krigen eller borgerkrigen å gjøre.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg