Da spanjolene i 1498 ankom territoriet som senere skulle bli til Republikken Venezuela, fantes det en rekke urbefolkningsgrupper i området fra den karibiske kysten i nord til amazonasjungelen i sør. Disse ble i løpet av de neste tiårene nærmest utslettet.
Hovedstaden Caracas ble grunnlagt i 1567. Gradvis vokste en mer sentralisert politisk struktur frem, samtidig som Venezuela ble en del av handelsruten mellom Latin-Amerika og det europeiske kontinentet. 5 juli 1811 ble Venezuela erklært uavhenging fra det spanske imperiet, og de påfølgende tiårene var preget av konstante kamper og kriger mellom ulike maktfraksjoner.
Tidlig i det 20. århundre ble Venezuela endret for alltid; de fant olje. Allerede på 1920-tallet var landet verdens største oljeeksportør. Oljerikdommen har fortsatt å prege landets økonomi og politiske utvikling frem til i dag. I 1959 rømte landets siste diktator, Marcos Pérez Jiménez landet, og representativt demokrati ble formelt innført.
Mens 1960-og 1970-tallet var preget av optimisme for fremtiden parallelt med store sosio-økonomiske forskjeller, økte de politiske og sosiale konfliktene i løpet av 1980-og 1990 tallet. I 1998 vant Hugo Chávez presidentvalget, og Venezuela gjennomgikk en omfattende politisk og sosial endringsprosess, ofte kalt den Bolivarianske revolusjonen eller den Bolivarianske prosessen.
- For tiden etter 1998, se Venezuelas samtidshistorie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.