andesitt

Andesitt er en lavabergart og en dagbergart. De fleste andesitter er dannet ved eksplosive vulkanutbrudd, typisk knyttet til tektoniske plategrenser og dannelsen av øybuer og fjellkjeder. Andesitt forekommer både som rester av lavastrømmer der lavaen har størknet på overflaten, og som ganger der lava har strømmet gjennom sprekker og størknet som striper i andre bergarter. Andesitt forekommer ofte med blokk- eller søyleformet oppsprekking. Disse sprekkmønstrene går igjen i en mange dagbergarter og oppstår fordi lavaen krymper under avkjøling.

Globalt er andesitt svært utbredt, spesielt i aktive, vulkanske fjellkjeder og øybuer. Eksempelvis finner man andesitt i Andesfjellene (Sør-Amerika), Rocky Mountains (USA), Japan, Aleutene (øygruppe i Stillehavet), Auvergne (Frankrike), Skottland og Romania.

I Norge er andesitt en av de mindre vanlige bergartene. Dette er fordi mye av berggrunnen er relativt gammel og omdannet, samtidig som overflatebergarter er erodert vekk gjennom flere istider. Likevel finnes det forekomster av andesitt blant annet vest for Setesdal, langs Hardangerfjorden og i Trondheimsfeltet.

Andesitt har en porfyrisk oppbygning. Det vil si at steinen består av en finkornet grunnmasse med større korn av enkeltmineraler som man kaller porfyrer. I andesitt er grunnmassen relativt lys og vanligvis grå i fargen. Samtidig forekommer også varianter med et brunlig til rødlig skjær og eldre forekomster er ofte grønnlige. Hovedsakelig består både grunnmasse og porfyrer av feltspat (overveiende plagioklas) og pyroksen. I enkelte typer forekommer også hornblende, biotitt og kvarts, men kvarts utgjør sjelden mer enn 5 prosent av grunnmassen. Grunnmassen er finkornet til glassaktig og mineralene er sammenfiltret på en slik måte at det gir steinen en seig struktur.

Etter basalt er andesitt den viktigste vulkanske bergarten. De to bergartene skilles etter fargetall, som bestemmes av volumprosentinnhold av mørke (mer presist: mafiske) mineraler i steinen. Dette er fordi den finkornede og sammenfiltrede strukturen gjør det vanskelig å identifisere feltspatmineralene som brukes for å skille tilsvarende dypbergarter. I andesitt utgjør de mørke mineralene mindre enn 40 prosent, mens de i basalt utgjør mer enn 40 prosent. Etter Streckeisen-klassifikasjonssystemet, et internasjonalt anerkjent system for klassifikasjon av lavabergarter, faller andesitt under felt 9 og 10.

Andesitt er på grunn av den seige strukturen godt egnet til bruk som grus og pukk som må tåle store belastninger. Den er typisk brukt som isolerende masse ved bygging av veier. Det finnes rikelig med andesittforekomster i jordoverflaten og tilgangen regnes som utømmelig.

• magmatiske bergarter
• bergarter
• geologi
• Geologi og landformer i Norge