Blåmandag var opprinnelig en betegnelse på mandagen i fastelavn, fordi denne dagens liturgiske farge i Den katolske kirken var blå. På denne dagen ble altrene i kirkene dekket med et blått klede. For prestene innebar det at fasten begynte, to dager før resten av befolkningen.
I moderne språk brukes blåmandag om dagen etter hard festing, da man plages av bakrus og anger, og kanskje holder seg hjemme fra jobb. Blåmandag brukes synonymt med uttrykket dagen derpå.
I overført betydning kan blåmandag også betegne tilbakeslag etter en periode med suksess i for eksempel politikk eller næringsliv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.