fødselsnummer

Oppbygging av norske fødselsnummer
Av /Store norske leksikon.

Fødselsnummer er et norsk individuelt identifikasjonsnummer. Det finnes for alle personer som er bosatt i Norge, eller er født i Norge, eller er blitt tildelt fødselsnummer.

Et fødselsnummer har 11 sifre, hvorav de 6 første angir fødselsdato og de 5 siste utgjør personnummeret, som består av 3 individsifre fulgt av 2 kontrollsifre. For kvinner er det siste individsifferet et partall, for menn et oddetall. De to kontrollsifrene brukes til å kontrollere om det er feil i fødselsnummeret.

Fødselsnummer tildeles alle personer som er født og/eller fast bosatt i Norge, ved første gangs registrering i Folkeregisteret. Det er skattekontoret som er lokal folkeregistermyndighet, mens Skattedirektoratet er sentral registermyndighet og behandlingsanvarlig for registeret.

Fødselsnummer ble innført i 1964. Hjemmelen for å tildele slikt nummer er nå folkeregisterloven av 9. desember 2016 nr. 88 § 2-2.

Historie

Stortinget vedtok i 1946 den første lov om folkeregistre, og obligatorisk folkeregistrering ble da innført i hele landet. Næringslivet var en pådriver for innføringen av fødselsnummer, og skatteetaten og Statistisk sentralbyrå spilte en aktiv rolle. I 1964 ble ble det opprettet et sentralt register over alle bosatte i Norge, og samtidig fikk alle tildelt fødselsnummer, som var en forutsetning for at det sentrale folkeregisteret skulle fungere. Alle som var med i folketellingen i 1960 ble tildelt et nummer og er derfor med i folkeregisteret, også de som døde i perioden 1960–1964.

På denne tiden var det i bruk flere forskjellige løpenummer som hadde funksjoner som fødselsnummeret senere fikk. For eksempel brukte skatte- og trygdeetatene forskjellige løpenummer for å identifisere samme person. Systemene kunne også variere fra kommune til kommune og fra år til år. Overgangen til et felles nummersystem innebar derfor en stor effektivitetsgevinst og store besparelser både for det offentlige og for den enkelte i egenskap av skattyter og trygdemottaker

På 1970-tallet ble ordningen utvidet med såkalte d-numre, som ble tatt i bruk av skatteetaten i 1978. Disse blir tildelt personer som er skattepliktige til Norge og omfattet av norske trygdeordninger uten å være registrert som bosatt her.

Bruken av fødselsnummer

Forvaltningsorganer kan bruke fødselsnummer når det er nødvendig for å skille personer fra hverandre på en sikker måte. For eksempel bruker skattemyndighetene fødselsnummer på innbetalingsblanketten for restskatt for å identifisere de enkelte skattyterne og holde dem fra hverandre. Virksomheter som har innrapporteringsplikt for inntekt og annet til skatteetaten, bruker også fødselsnummer for den enkelte. Det gjelder blant annet arbeidsgivere, NAV, banker, forsikringsselskaper, kommunekassereren (tidligere ofte kalt kemneren) og Statens lånekasse for utdanning. Sykehus bruker fødselsnummer på den enkelte pasient for å sikre at det er riktig person som får behandling. Skoler må ha elevenes fødselsnummer for å kunne identifisere den enkelte elev på en entydig måte.

Fødselsnummer er ikke legitimasjon. Man kan altså ikke legitimere seg ved å oppgi sitt fødselsnummer.

Et eksempel på effektivitetsgevinsten av fødselsnummerordningen er skattemeldingen (tidligere kalt selvangivelse). Mens det vanlige tidligere var at den enkelte måtte fylle ut og sende inn selvangivelse på papir, er de fleste nå i en slik situasjon at de ikke behøver å gjøre endringer i skattemeldingen, og alt går elektronisk. Denne forenklingen hadde ikke vært mulig uten fødselsnummer. Ordningen med fødselsnummer har også blant annet ført til at folketellinger kan gjennomføres på en mye mer effektiv måte enn før.

Fødselsnummer og personvern

Fødselsnummer blir ikke regnet som en sensitiv personopplysning. Det er heller ikke taushetsbelagt. Fødselsnummer kan likevel bare behandles når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering. Se personopplysningsloven av 15. juni 2018 § 12, som viderefører reglene i den tidligere personopplysningsloven av 2000.

Fødselsnummeret kan sendes både elektronisk og via vanlig post, men nummeret skal ikke være tilgjengelig for andre enn mottakeren. Datatilsynet anbefaler kryptering når fødselsummer sendes via usikret e-post.

Fremtidige endringer

Rundt år 2040 vil Norge gå tom for nye fødselsnumre hvis det ikke innen da gjennomføres endringer som øker kapasiteten. Dette vil medføre endringer i svært mange it-systemer både i det offentlige og i privat sektor. Finansdepartementet sendte i 2017 ut på høring et forslag til ny personidentifikator, som er en fellesbetegnelse for fødselsnummer og d-nummer. Her ble det foreslått å videreføre dagens løsning, men med endringer i den innebygde kontrollfunksjonen i nummeret, og slik at opplysninger om kjønn utgår. Etter de foreløpige planene skal det nye fødselsnummeret tas i bruk gradvis, og overgangen skal være fullført 1. januar 2032. Nummerserien er da beregnet å dekke behovet inntil år 2150.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg