forlag

Det er stor forskjell på hvordan og hvor mye redaktørene i forlag arbeider med ulike utgivelser. Innen skjønnlitteraturen får forlagene ofte tilsendt manus som de antar og bearbeider i tett samarbeid med forfatteren. Innen sakprosa og læremidler er det ofte forlagene selv som setter i gang prosjekter.

Forlaget organiserer bokproduksjonen og dekker i alminnelighet alle utgifter som er forbundet med fremstillingen og utgivelsen, oversettelse, illustrering, design, trykking, innbinding, distribusjon og markedsføring.

Ofte samarbeider forlaget med andre foretak som grafisk designere, trykkerier og programmerere.

Forlaget forvalter forfatterens rettigheter til åndsverket. Forfatteren får gjerne honorar i form av royalty.

Avtaler om utgivelse skjer på grunnlag av kontraktsregler som er utarbeidet etter forhandlinger mellom de ulike forfatterorganisasjoner og Den norske Forleggerforening. Det utarbeides standardiserte forlagskontrakter og honoraravtaler som dekker de fleste boktyper.

Oversettelsesretten til utenlandske bøker erverves gjerne gjennom en mellommann, litterær agent, som ordner den nødvendige kontrakt mot en andel av honoraret.

De første norske forleggere var boktrykkere. På 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet var norske forlag som regel knyttet til sortimentsbokhandelen (se bokhandel). På grunn av de norske forlagenes svake stilling og språkfellesskapet med Danmark var det på 1800- og tidlig på 1900-tallet vanlig at norske forfattere gav ut sine bøker på danske forlag. Etter at den norske filial av danske Gyldendalske Boghandel ble overtatt av norske eiere ved opprettelsen av Gyldendal Norsk Forlag i 1925, var forlagsretten til sentrale norske forfattere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie kommet over på norske hender.

De senere tiår er preget av en betydelig økning i antall utgivelser. Billigbøkene har overtatt en stor del av markedet for skjønnlitteratur. Samtidig har skole- og lærebøkene økt sin andel av den totale bokutgivelsen. Flere og flere utgir nå bøker i flere format samtidig. E-bøker og digitale lydbøker øker sterkt.

Norge har flere hundre forlag og bokutgivere. Vel 90 forlag er medlemmer av Den norske Forleggerforening. Samhandling mellom forlag i Den norske Forleggerforening og bokhandlere i Den norske Bokhandlerforening reguleres gjennom Bokavtalen.

Omsetningen av bøker regnet i utsalgspriser utgjorde i 2016 ca. 5,6 milliarder kr. Herav står de organiserte forlagene for vel 80 %, mens resten fordeler seg på utenforstående forlag, bokklubber og import.

I de senere år har det gjennom samarbeidsavtaler, oppkjøp og fusjoner skjedd en betydelig konsentrasjon og integrasjon i eierforholdene i den organiserte del av den norske bokbransjen. De fire største forlagskonsernene er Cappelen Damm, Gyldendal, Aschehoug og Vigmostad & Bjørke. Disse fire har til sammen nære 80 prosent av det norske bokmarkedet (2016). Vigmostad & Bjørke er ikke medlem av Forleggerforeningen.

Et utvalg større norske bokforlag med datterselskaper og tilknyttede selskaper

• Kagge Forlag
• Det norske Samlaget
• Strawberry Publishing
• Pax Forlag
• Forlaget Press
• Solum Bokvennen forlagene
• Spartacus Forlag