For offentlig forvaltning har vi bestemmelser om inhabilitet i forvaltningsloven som langt på vei tilsvarer de som gjelder for dommere.
På samme måte som i domstolsloven har vi en liste (§ 6 første avsnitt) over tilknytningsforhold som medfører automatisk inhabilitet, og en skjønnsmessig regel (andre avsnitt) om inhabilitet «når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet.»
Ved siden av offentlig tilsatte gjelder reglene i forvaltningsloven om inhabilitet tilsvarende for «enhver annen som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan», herunder folkevalgte i kommune eller fylkeskommune og privatpersoner som utfører oppdrag eller utredninger for forvaltningen. (§ 10 første setning).
I forvaltningslovens § 6 finner vi også (tredje avsnitt) en bestemmelse om inhabilitet for en underordnet når sjefen er inhabil. Den underordnede kan da ikke treffe noen avgjørelse, men kan delta ved forberedelsen av saken for den som skal treffe avgjørelsen.
Bestemmelsene i forvaltningsloven gjelder ikke for statsråd i egenskap av regjeringsmedlem (§ 10 andre setning), men gjelder for statsråder i egenskap av departementssjef. Dette betyr at ingen i et departement kan treffe avgjørelse i en sak der statsråden er inhabil.
Forvaltningslovens regler om inhabilitet gjelder heller ikke for «Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget» (§ 4 siste avsnitt, Stortingets ombudsmann for forvaltningen har skiftet navn til Sivilombudet, men forvaltningsloven bruker fortsatt den gamle betegnelsen). Men her vil de samme kravene følge av ulovfestede etiske og forvaltningsmessige prinsipper.
I tillegg har vi noen særregler i kommuneloven (§ 11-10) om inhabilitet for folkevalgte som har vært med på å behandle samme sak som tilsatt i kommunen eller fylkeskommunen, eller som har vært med på som tilsatt eller folkevalgt å treffe et vedtak som nå skal behandles av kommunalt eller fylkeskommunalt organ etter klage over dette. Også for tilsatte i kommune eller fylkeskommune gjelder (kommuneloven § 13-3 andre avsnitt) at den som har vært med å forberede eller treffe vedtak i en sak, er inhabil ved senere behandling av klage over vedtaket.
I forvaltningsloven (§ 8) står det først ganske misvisende at «Tjenestemannen avgjør selv om han er ugild.» Det fremgår imidlertid i fortsettelsen at dette skal avgjøres av hennes overordnede, eventuelt av det organet hun er medlem av, om nødvendig med sakkyndig juridisk hjelp. Poenget med denne bestemmelsen er at det påligger den enkelte offentlig tilsatte eller folkevalgte å vurdere mulig inhabilitet i hver enkelt sak før hun går inn i den, og så varsle hvis hun blir oppmerksom på forhold der dette bør vurderes. Det er avgjørende viktig at inhabiliteten er avklart før den det gjelder har hatt noen del i saksbehandlingen. I motsatt fall vil vedtaket kunne bli ugyldig, selv om hun har fratrådt på et senere tidspunkt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.