kirkeasyl

Etter at tidligere justisminister Grete Faremo i begynnelsen av 1990-tallet besluttet å tvangsreturnere flyktninger fra Balkan som hadde fått avslag på opphold, søkte flere hundre utlendinger tilflukt i kirkerom og menighetshus i Norge.

Kirkeasyl som moderne fenomen i Norge oppstod dermed som følge av krigen på Balkan. Antallet kirkeasylanter svingte på 1990-tallet mellom anslagsvis 400 og 40 med et toppår i 1993.

Kirkeasyl skaper flere utfordringer. En særlig utfordring er barns mulighet til skolegang og tilgang til helsetjenester når de er med sine foreldre i kirkeasyl. Kirkeasyl kan også medføre økonomiske belastninger for kirken når asylanter oppholder seg i kirken i lengre tid. Det finnes eksempler på asylanter som har oppholdt seg i kirkerom i over fire år. Til sist er det også et spørsmål hva som kan regnes for et kirkerom (peisestue, menighetshus med mer).

Kirkeasyl var historisk sett ment å være en refleksjonsperiode for personer som trengte et fristed i en kortere periode. I nyere tid er det eksempler på personer som har vært i kirkeasyl i flere år. Den lengste perioden som hittil har blitt registrert i Norge, gjaldt en kurdisk kvinne som satt i kirkeasyl i Mysen i sju år frem til 2007 før hun fikk opphold.

Fenomenet kirkeasyl er ikke særnorsk. Også i andre europeiske land er det periodevis vanlig at det oppholder seg flyktninger med endelig avslag på opphold i kirkerom. Prinsipielt sett er ikke ordningen begrenset til utlendinger på flukt, men gjelder også andre med behov for et fristed i en periode.

I 2015 oppsto det nye tilfeller av kirkeasyl som følge av tilstrømningen av flyktninger. Blant annet søkte to familier av syrisk opprinnelse i desember 2015 tilflukt i en kirke i Hammerfest.

Gjennom sommeren og høsten 2023 vokste det frem en økt oppmerksomhet i samfunnet overfor situasjonen til «evige» kirkeasylanter som ikke fikk situasjonen sin løst. Som følge av dette ble det vedtatt en midlertidig bestemmelse i utlendingsforskriften § 8-13 om at utlendinger som hadde oppholdt seg sammenhengende i kirkeasyl i minst fem år frem til 29. november 2022 skulle få opphold på humanitært grunnlag. Amnestiet gjelder også for personer som tidligere var besluttet utvist fra Norge eller som kan utvises.

Etter utlendingsloven § 99 er det to grunnvilkår som må være oppfylt for at politiet kan beslutte bruk av et tvangsmiddel. For det første må det være tilstrekkelig grunn til å benytte det. For det annet kan man likevel ikke bruke tvangsmidler dersom det ut fra sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep. Dette er isolert sett to separate vilkår, men i noen tilfeller vil de overlappe hverandre. Når vilkårene overlapper hverandre, er tvangsmiddelet unødvendig, og dermed også uforholdsmessig.

Enhver bruk av et tvangsmiddel må opphøre når behovet for det ikke lenger er tilstede. Dersom man stanser en utlending for legitimasjonskontroll etter lovens § 21, så vil det være unødvendig (og også uforholdsmessig) også å pågripe vedkommende etter lovens § 106 første ledd bokstav a) dersom hen legitimerer seg.

En konsekvens av kravet om forholdsmessighet er respekten for kirkerom og instruksen fra Kommunal- og regionaldepartementet av 4. mars 1999 om ikke å pågripe utlendinger etter endelig bortvisningsvedtak uten kirkens samtykke når de sitter i såkalt «kirkeasyl».

Rapporten «En betenkning om kirkeasyl» fra et utvalg nedsatt av mellomkirkelig råd, avgitt i september 2014, redegjør nærmere for temaet. Rapporten angir ingen spesifikke retningslinjer eller anbefalinger, men er et ressursdokument med betraktninger som menighetene kan ha nytte av i konkrete saker.

Norge ble kritisert i 1994 av FNs ekspertkomité for barns rettigheter for ikke å ta hensyn til barns særlige behov når familier blir sittende i kirkeasyl i lengre tidsrom. Kritikken kom etter enkelte episoder der barn hadde sprunget inn i kirker og søkt tilflukt der mens foreldrene var blitt sendt ut av landet.

Som følge av dette ble en rekke tidligere avslag på opphold omgjort for familier med mindreårige barn, idet man fant at hensynet til barnas beste ikke var vektlagt i tilstrekkelig grad.

• asyl
• beskyttelse