Løvmeisa er monogam og paret holder sammen i territoriet til en av dem dør. Enkefuglen blir relativt raskt erstattet av en yngre fugl.
Den hekker oftest i et naturlig hull i et løvtre, eventuelt i en stubbe eller i en trerot. Den benytter også fuglekasser, postkasser, hull i mur eller andre hulrom. Løvmeisa hakker ikke ut hull selv, men kan hakke litt for å gjøre åpningen større.
Hunnen bygger et reir av mose, hår og ull. I april–mai legger hun 6–9 hvite egg med rødbrune prikker; ett egg per døgn. Hun overnatter i reiret, og ruger alene i 14–17 døgn. Hannen mater maken jevnlig; jo oftere mating, desto kortere rugetid. En kortere rugetid enn naboenes kan gi store fordeler for ungenes senere etablering i området. Klekkingen skjer over et par dager (asynkron klekking), ungene mates av begge foreldrene. Som nyklekte veier ungene bare om lag ett gram. De legger på seg rundt ett gram per dag de første 10–12 dagene. Ungene holder seg i reiret i 18–21 døgn og mates med insekter, ofte grønne larver.
Reiret holdes relativt rent for reirungenes avføring. Som hos de fleste småfugler skiter ungene bare når de mates av foreldrene. En skittpose blir oppbevart i tarmen inntil ungen mates. Matingen utløser refleksmessig avføringen; foreldrene griper posen med nebbet og frakter den ut.
Etter å ha forlatt reiret er ungene fortsatt avhengige av foreldrene og blir matet enda en ukes tid. Familien farter omkring innenfor grensene til foreldrenes territorium. Ungene blir gradvis uavhengige og finner etter hvert mat selv. Fra ti til tolv dager etter at de forlot reiret, forlater de største ungene familieflokken og begir seg ut på streiftokter.
Løvmeisa er utsatt for reirpredasjon, spesielt fra flaggspett og nøtteskrike.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.