Noen iakttagere har ment at nasjonalismens rolle som politisk kraft ville svekkes etter hvert som stadig flere nasjoner fikk sine egne stater.
Utviklingen i det tidligere flernasjonale Jugoslavia på Balkan og i enkelte områder av den gamle Sovjetunionen siden 1990-årene, har likevel vist at når en flernasjonal stat deles opp og omdannes til nasjonalstater, kan nasjonalismen fortsatt spille en farlig konfliktutløsende rolle.
Også demokratiseringsprosesser, som i Nord-Afrika og Midtøsten, kan gi seg nasjonalistiske utslag. Manglende aksept for minoriteters rettigheter har i denne forbindelse ofte vært et betydelig problem.
Erfaringer har også vist at det nesten alltid finnes minoriteter som krever sine rettigheter. Såkalte «gamle minoriteter», folkegrupper som i lang tid har bodd i området, har særlig vært et problem der demokratiet innføres for første gang, som på Balkan, i den tidligere Sovjetunionen og i Midtøsten. «Nye minoriteter», innflyttere av første eller andre generasjon, har mer vært Vest-Europas problem.
Det har også vært hevdet at nasjonalismen i Europa ville svekkes når samfunnene gjennom innvandring ble mer etnisk blandet. Men befolkningene i europeiske land har ikke opplevd innvandringen fra andre kulturområder som udelt positiv.
Tendensen til innvandringsmotstand i de stadig mer nasjonalt blandete vestlige demokratier kan neppe bare tilskrives nasjonalisme. Men i land som de nordiske, der nasjonalismen lenge har ligget i dvale, ser en at innvandringsstrid stimulerer vekst i nye politiske grupper med en sterkere nasjonal – eller nasjonalistisk – profil.
Blant innvandringskritiske partier i Norden kan nevnes Fremskrittspartiet, Dansk Folkeparti, Sverigedemokraterna og Sannfinnländerna. En innvandringskritisk holdning kan være tegn på nasjonalistisk innstilling, men behøver ikke være det.
I Europa er nasjonalistiske partier stadig aktive. Dette gjelder både partier som ønsker en mer tydelig nasjonalistisk regjeringspolitikk, og separatistiske bevegelser som kjemper for nasjonal selvstendighet.
I den første gruppen nasjonalistpartier i EU-land kan nevnes Ungarns Fidesz (Ungarske Borgerallianse) som i 2010 vant regjeringsmakten med absolutt flertall i parlamentet og fører en markant nasjonalistisk og konservativ politikk.
Det nasjonalistiske partiet Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) i Østerrike er kanskje Europas fremste eksempel på langvarig nasjonalistisk suksess. Partiet ble stiftet på 1950-tallet, og var lenge det tredje største partiet i landet. Det har vært regjeringsparti i flere omganger etter 1999.
I Slovakia har nasjonalistiske partier hatt en sterk posisjon helt fra tidlig på 1990-tallet og et stykke inn i det nye århundret, men de er senere blitt svekket. Frankrikes Front National oppnådde 18 prosent av stemmene i første omgang av presidentvalget i 2002 og er stadig det dominerende parti i mange kommunestyrer rundt om i Frankrike.
De separatistiske nasjonalistpartiene vil bryte ut av det landet de er del av og danne en egen selvstendig nasjon. Spania har i lang tid hatt sterke regionale separatistbevegelser, særlig i Baskerland og i Catalonia, begge områder med egne språk og gamle tradisjoner for selvstendighet.
I både Baskerland og Catalonia er det flere nasjonalistpartier som konkurrerer om velgerne, samtidig som ikke-nasjonalistiske partier også er sterke. Et ekstremt utslag av baskisk nasjonalisme er terroristbevegelsen ETA.
I Storbritannia holdt Skottland en folkeavstemning i 2014 om uavhengighet, som endte med et solid flertall mot uavhengighet (55 prosent mot, 45 prosent for). Samtidig fortsetter en gammel voldelig konflikt i den britiske provinsen Nord-Irland mellom probritiske lojalister og antibritiske nasjonalister.
Belgia har med sin dype motsetning mellom flamlendere og valloner, både språklig og kulturelt, lenge stått overfor muligheten av en deling.
At nasjonalismen er en kraft i partier og bevegelser med svært ulike politiske ståsted, gjør at begrepet er under stadig debatt.
Kommentarer (13)
skrev Dani Aso
svarte Anne Marit Godal
svarte Olav Fagelund Knudsen
svarte Dani Aso
skrev Are Ausland
svarte Olav Fagelund Knudsen
svarte Are Ausland
skrev Olav Fagelund Knudsen
svarte Are Ausland
svarte Are Ausland
skrev Lars Nygaard
svarte Olav Fagelund Knudsen
svarte Lars Nygaard
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.