postmodernisme

Postmodernisme

Postmodernisme. Påbygg til Rådhusgata 23 B i Oslo av arkitektene Jan Digerud og Finn Wang ved Platou Arkitekter A/S. Det treetasjes påbygget på en bygning med en klassisistisk fasade fra 1917, tegnet av Henrik Bull, ble prosjektert i 1983. Bygget stod ferdig i 1987 og ble samme år tildelt Sundts premie og Oslo bygningsråds skjønnhetspris for fin arkitektur. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Postmodernisme
Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Søyle, malt kryssfinér, furu og speil, høyde 269 cm, Universitetsforlaget, Oslo, utført av arkitektene Jan Digerud og Jon Lundberg i 1980. Postmoderne tolkning av klassisk søyle.
/Nasjonalmuseet, Oslo.
Lisens: CC BY NC 4.0
Cindy Sherman fotografi
Untitled #92 av Cindy Sherman fra 1981. Shermans fotografiske serier fra 1970- og 1980-årene er eksempel på hvordan postmoderne kunstnere benyttet sitater og stillån fra populærkulturens bilder for å utforske denne kulturens underliggende retorikk. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.
Cindy Sherman fotografi
© /BONO.
Lisens: Vernet verk

Postmodernisme er en retning innenfor kultur, kunst, arkitektur og filosofi som gir seg utslag i forskjellige former for reaksjon mot og avløsning av modernisme. Dette er forbundet med tiden etter andre verdenskrig. Postmodernismen er en bred og sammensatt bevegelse med mange forskjellige uttrykk. Noen sentrale trekk er referanser (gjerne ironisk) til tidligere kunstverk og former og en nedbrytning mellom kunst og populærkultur.

Faktaboks

Også kjent som

samtidskunst, konseptuell kunst

Selv om betegnelsen postmodernisme kan spores tilbake til rundt år 1900, ble den først satt i allmenn sirkulasjon i litteraturteorien i 1950-årene, før den ble sentral i arkitekturen i 1960-årene og deretter vant utbredelse innen flere områder, blant annet billedkunst, filosofi og musikk. Postmodernismen ble dermed utviklet i en periode der politiske, aktivistiske og kulturelle tendenser var i sterk endring fra etterkrigstidens strukturer.

Skepsis til modernisme

Postmodernisme er en bred bevegelse, men har til felles en skepsis til modernismens dominerende ideer. Dette inkluderer skepsis til store fortellinger eller narrativ som skal forklare verden, absolutte sannheter og faste ideer. Postmodernisme utfordrer slike ideer om objektiv virkelighet, og legger i stedet vekt på subjektivitet, relativisme, mangfold og kreativ interpretasjon av fortiden. På dette vis er postmodernismen knyttet til ideer om å dekonstruere store fortellinger og stiller seg heller kritisk til systemer og institusjoner.

Ved å være kritisk mot store fortellinger er postmodernistiske ideer også ofte kritiske mot makt. Store fortellinger kan for eksempel inkludere nyliberalisme, religion, patriarkat eller kapitalisme. Institusjoner som er tilknyttet slike strømninger, ble ofte kritisert av postmodernister.

Innenfor kunstretninger avviser postmodernister strenge prinsipp til fordel for eklektisisme, pastisj og ironi. Arkitektonisk postmodernisme blander for eksempel gjerne eldre stiler på kreativt vis. Slik utfordrer postmoderne kunst tradisjonelle ideer om hva som er vakkert og viktig.

Kritikk av postmodernisme

Det har vært flere kritiske debatter om postmodernisme, også i Norge. Diskusjoner om objektivt versus subjektivt verdensbilde, estetikk og nihilisme viser at postmodernismen fortsatt utfordrer konvensjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Litteraturliste

  • Bjarne Riiser Gundersen, Da postmodernismen kom til Norge – en beretning om den store intellektuelle vekkelsen som har hjemsøkt vårt land, 2017
  • Hal Foster et al, Art Since 1900: Modernism, Antimodernism, Postmodernism, 2016 versjon
  • Peter Kalb, Art since 1980: Charting the Contemporary, 2014

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Kunsthistoriske epoker

Camilla Mørk Røstvik
Førsteamanuensis i historie, Universitetet i Agder