Faktaboks

offisielt navn:
România
norsk navn:
Romania
statsform:
Republikk i Europa
hovedstad:
Bucureşti
innbyggertall:
19 904 360
landareal:
230 030 km²
totalareal:
238 390 km²
innbyggere per km²:
86,53
offisielt/offisielle språk:
Rumensk
religion:
Ortodoks kristendom
nasjonaldag:
1. desember
statsoverhode:
Klaus Iohannis
statsminister:
Ludovic Orban
mynt:
Leu (flertall: lei) à 100 bani
Valutakode:
RON
Mål og vekt:
Metrisk
Nasjonalsang:
Deșteaptă-te, române! (Våkn opp, rumener!)
Flagg
Riksvåpen

Plassering av Romania i Europa.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Romania.

Av /KF-arkiv ※.

Romania er et land i sørøst-Europa. I europeisk målestokk er det et middelstort land. Romania grenser mot republikken Moldova i øst, Ukraina i øst og nord, Ungarn i vest, Serbia i sørvest og Bulgaria i sør. Hovedstaden er Bucureşti.

To tredjedeler av landets grenser følger elveløp (først og fremst Donau i sør) eller kystlinjen mot Svartehavet i øst, mens en tredjedel er rene landgrenser.

På tross av den østlige beliggenheten har landet et språk som nedstammer fra latin.

Romania har hatt sine nåværende grenser siden andre verdenskrig. Jordbruket var lenge den dominerende næringen. I etterkrigstiden fram til 1989 var landet kommuniststyrt med politisk ensretting og industriutbygging. Perioden ble avsluttet med en blodig omveltning i desember 1989. Den etterfølgende overgangen til markedsøkonomi og flerpartisystem har gitt landet en vestlig forankring gjennom medlemskap i NATO (2004) og EU (2007).

Geografi og miljø

Det er stor variasjon i landskapsformene. Ca. 36 prosent er bakkeland og platåer, 33 prosent sletteland og 31 prosent fjell. Det er tre hovedregioner: Transilvania, Valakia og Moldova. Moldova er altså navn både på en landsdel i Romania og nabolandet i øst. Fjellkjeden Karpatene kommer inn i Romania fra nord og strekker seg først mot sør og så mot vest som en omvendt L.

Øst for Karpatene ligger Moldova, og i sør Valakia, begge preget av fruktbare slettelandskap. Vest og nord for Karpatene er Transilvania, et 300–800 m høyt bakkeland med åser og bølgende landskapsformer. Den høyeste toppen i De rumenske karpatene er Moldoveanu (2544 moh). 1075 km av Donaus nedre løp ligger i Romania eller er grenseelv. Det store Donaudeltaet i munningen mot Svartehavet er et av Europas største og viktigste våtmarksområder med et rikt fugleliv.

Dyrelivet i Romania er variert, blant annet fins det fortsatt en betydelig bjørnebestand. Tregrensen i Karpatene varierer mellom 1300 og 1850 moh, og mange fjellskråninger er skogkledde. Klimaet i det meste av landet er kontinentalt med store temperatursvingninger gjennom året, men med betydelige regionale forskjeller.

Folk og samfunn

Den største befolkningsgruppen utgjøres av rumenere, 88,6 prosent ved folketellingen i 2011. Den nest største gruppen er ungarere, med 6,5 prosent. Selv om det bor en del ungarere nær grensen mot Ungarn, er de fleste å finne i mer sentrale områder av Transilvania. Ved folketellingen i 2011 oppgav 3,2 prosent at de var rom (sigøynere), men tallet kan være for lavt. Ingen andre etniske grupper utgjør i dag over 1 prosent av befolkningen. Tidligere var det betydelige grupper av både tyskere og jøder.

Befolkningstettheten er i gjennomsnitt 79,9 per km2, men den fordeler seg ujevnt geografisk. De siste årene har befolkningen blitt redusert på grunn av utvandring og lave fødselstall. Gjennomsnittsalderen i 2011 var 39,8 år. Urbaniseringstakten var sterk i kommunisttiden til 1989, men store omstillingsproblemer i industrien gjør at flere nå flytter fra byene til landsbygda enn omvendt. Ca. 45 prosent bor på landsbygda, der bosettingen stort sett er konsentrert i landsbyer.

Den rumensk-ortodokse kirke er landets dominerende religionssamfunn (folketelling 2011: 85,9 prosent), men det er også betydelige innslag av romersk-katolske (4,6 prosent), reformerte (3,2 prosent), foruten pinsevenner, gresk-katolske (unerte) og baptister. Rumensk er landets offisielle språk og morsmål for ca. 90 prosent av befolkningen. Ungarsk er det viktigste minoritetsspråket. Romanés (romani) snakkes av mange romfolk.

Stat og politikk

Romania er republikk med en president som velges ved direkte valg hvert femte år. Fram til 1947 var landet kongedømme. Grunnloven er fra 1991 og ble revidert i 2003. Den lovgivende og bevilgende makt ligger hos parlamentet, som har to kammer, Senatet og Deputertkammeret. Valgperioden er på fire år.

Regjeringen ledes av en statsminister. Den utgår fra og er ansvarlig overfor parlamentet, men også presidenten har noen utøvende funksjoner. I de siste presidentperiodene har det vært en viss kompetansestrid mellom presidenten og statsministeren.

Landet er delt inn i 41 fylker (județe) foruten hovedstadsområdet. Høyesterett (Înalta Curte de Casație și Justiție) er den øverste domstolen. Det finnes også en forfatningsdomstol (Curtea Constituțională).

Forsvaret består av hæren, luftvåpenet og marinen. Etter at Romania ble med i NATO i 2004, er en omfattende modernisering satt i gang. Fra 2007 har ikke landet lenger militær verneplikt i fredstid, men en yrkeshær.

Romania er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, for øvrig av blant annet Verdens handelsorganisasjon, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Europarådet (fra 1993). Romania var medlem av de tidligere samarbeidsorganisasjonene Warszawapakten og Comecon. I 2005 ble avtalen om medlemskap i EU inngått, og landet ble medlem fra 2007.

Historie

Den dakiske helligdommen Sarmizegetusa Regia, Dakias politiske sentrum før landet ble en romersk provins.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Et av de eldste europeiske funnstedene for Homo sapiens er i Romania. De første innbyggerne med kjent etnisk tilhørighet talte et indoeuropeisk språk og ble kalt getere av grekerne og dakere av romerne. Dakerne var fra 200-tallet fvt. organisert i et kongerike som ble erobret av den romerske keiser Trajan i 106 evt. Etter at det romerske styret tok slutt i 275, var de neste tusen år preget av invasjoner og folkevandringer med usikkert historisk kildemateriale.

På 1300-tallet oppstod fyrstedømmene Valakia og Moldova. Transilvania var under ungarsk styre fra 1000-tallet. Fra rundt 1500 var Valakia og Moldova under osmansk (tyrkisk) herredømme, men med innenlandske fyrster. Transilvania var også en tid under osmansk herredømme, men kom i 1688 under den østerrikske keiseren. I 1859 inngikk Valakia og Moldova en union, fra 1862 med navnet Romania. Full uavhengighet fra det osmanske riket ble oppnådd i 1878. Landet ble kongedømme i 1881.

Som en følge av første verdenskrig ble Romania utvidet med Transilvania og Bessarabia. Bessarabia var den østlige delen av Moldova, erobret av Russland i 1812. Fra slutten av 1800-tallet begynte en modernisering av landet, der en fattig bondebefolkning utgjorde flertallet. Vestlig lovgivning ble kopiert, men de nye institusjonene manglet ofte reelt demokratisk innhold. I mellomkrigstiden var det sterke politiske motsetninger, og i 1938 innførte kong Carol 2 et personlig diktatur.

Under andre verdenskrig mistet Romania Bessarabia og mye av Transilvania. Landet var alliert med Nazi-Tyskland, men skiftet side i august 1944 og fikk Transilvania tilbake. Det tapte Bessarabia ble til sovjetrepublikken Moldova.

Etter krigen ble landet et kommunistisk diktatur, fra 1965 med Nicolae Ceaușescu på toppen. Regimet ble styrtet i desember 1989, og overgangen til markedsøkonomi og flerpartisystem begynte.

Økonomi og næringsliv

Til venstre: Romania er fremdeles et jordbruksland til tross for sterk industrialisering. Moderne landbruksmaskiner er foreløpig ingen selvfølgelighet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Romania har i dag et næringsliv der de tjenesteytende næringene betyr mest både for verdiskapingen og sysselsettingen. Men landet har en av de svakeste økonomiene i EU. Det er store sosiale forskjeller og mye fattigdom. I 2018 var bruttonasjonalproduktet (BNP) pr. innbygger 12 301 USD. Beregnet etter kjøpekraftsparitet (PPP): 28 206 USD. BNP sank på hele 1990-tallet. Deretter var det rask vekst flere år. I 2009 var det en kraftig tilbakegang, deretter forsiktig vekst. Fra 2013 hadde Romania noen år en av de sterkeste vekstratene i EU, inntil koronavirus-pandemien brakte ny tilbakegang i 2020.

Romania har rike jordbruksressurser. Eiendomsstrukturen har flere ganger de siste hundre årene vært endret fundamentalt: fra storgodsdrift på begynnelsen av 1900-tallet til jordreform med mange småbønder i mellomkrigstiden, kollektivisering i kommunistperioden til 1990 og deretter privatisering. En del av driften i dag er moderne lagt opp med store enheter og høy grad av mekanisering, samtidig som det er svært mange små bruk med lav produktivitet.

Etter andre verdenskrig ble det satset sterkt på industrialisering. Oljesektoren er av eldre dato. Etter kommunismens fall viste mye av storindustrien seg lite lønnsom under de nye markedsforholdene og lot seg ikke opprettholde. Landet har i dag likevel en variert industri med enkelte framgangsrike bransjer, som bilindustrien.

Kunnskap og kultur

Et karakteristisk maleri fra 1800-tallet, Nicolae Ion Grigorescus maleri Vår, Kunstmuseet til republikken Romania, Bucureşti. N. I. Grigorescu (1838–1907) var opprinnelig utdannet som ikonmaler. Under et studieopphold i Frankrike ble han kjent med den romantiske malerkunst, spesielt Barbizonskolen, og malte landskaper, scener fra rumensk folkeliv, historiske bilder og slagscener.

.
Lisens: fri

Litteratur, bildende kunst, musikk og teater har sterke tradisjoner i Romania. Lyrikeren Mihai Eminescu regnes som landets nasjonaldikter. I mellomkrigstiden var bredden stor i alle sjangrer, også med eksperimentelle former. Eugène Ionesco, en av de største innen absurd teater, var fra Romania, men bosatte seg i Frankrike. Nicolae Georgescu er det største navnet innen malerkunsten. Billedhuggeren Constantin Brâncuși er et verdensnavn.

Rumensk folkediktning, folkemusikk og folkedans er rik og særpreget. Folkemusikken har innvirket på kunstmusikken, noe som er tydelig hos Romanias største komponist, George Enescu. Etter 2000 er rumensk film blitt kjent for flere mesterverker.

I mellomkrigstiden var analfabetisme fortsatt et betydelig problem. Senere er skolevesenet kraftig utbygd. Det er obligatorisk 10-årig skole, hvorav de første 8 klassene er felles for alle. De to siste årene er delt mellom praktisk og teoretisk utdanning, den siste fører fram til studenteksamen etter ytterligere to år. Skolestart er ved 7 år. Før ordinær skolestart er det ett år obligatorisk førskole. Universiteter og høyskoler er dels offentlige, dels private.

Massemediene preges av at sensasjonsavisene har de største opplagene. Det finnes også flere kvalitetsaviser, men opplagene er beskjedne i forhold til folkemengden. Ved siden av den statseide kringkastingen med flere radio- og TV-kanaler er det flere landsdekkende private TV-kanaler og mange mindre lokale radio- og TV-kanaler.

Romania og Norge

Forbindelsene mellom Romania og Norge er begrenset, selv om de er blitt flere i tiden etter kommunismens fall i 1989. Landene har hatt diplomatiske forbindelser siden 1905, først gjennom legasjonene i Berlin. Den første bilaterale avtalen var en handelsavtale i 1910. Den første diplomatiske representasjonen var opprettelsen av en rumensk legasjon i Kristiania i 1917, mens Norge fikk sin første stedlige representasjon i Romania med en legasjon i 1935. I lange perioder har de diplomatiske stasjonene vært nedlagt av økonomiske grunner og forbindelsene ivaretatt med sideakkrediteringer.

Romanias president Nicolae Ceaușescu var på statsbesøk i Norge i 1980. Kong Harald og dronning Sonja var på statsbesøk i Romania i 1999. Romanias president Emil Constantinescu var på offisielt besøk i Norge i 1998 og president Traian Băsescu i 2007.

Norge importerer særlig skip, skrog og maskiner fra Romania, men samhandelen mellom landene har generelt vært begrenset. Det samme gjelder økonomiske investeringer. I mellomkrigstiden var Mustads fabrikk i Galați (hesteskosøm med mer) den største norske investeringen. Etter kommunisttiden har en rekke norske selskaper etablert seg i Romania, blant annet Blom (kart), Orkla (næringsmiddelindustri), Aker (skipsbygging, senere som STX OSV).

Det har vært kulturelle forbindelser på de fleste områder mellom Norge og Romania. Mye norsk litteratur er oversatt til rumensk, men også en del rumensk til norsk, blant annet flere romaner av den mest kjente prosaforfatteren i Romania i dag, Mircea Cărtărescu. Ved universitetet i Cluj-Napoca har det vært en omfattende undervisning i norsk siden 1991, senere også ved universitetet i Iași. Undervisning i rumensk i Norge har vært mer sporadisk. Etter kommunistregimets fall i 1989 ble det fra Norge organisert en rekke hjelpesendinger til nødlidende, ikke minst til barnehjemsbarn. Noen tiltak gikk over i mer langsiktige prosjekter.

Etter at Romania ble medlem av EU og EØS i 2007, har landet vært nest største mottaker av EØS-midler. For perioden 2014–2021 er beløpet 502 millioner euro. Nesten 98 prosent finansieres av Norge. Midlene støtter blant annet tiltak i justissektoren, miljøteknologi, inkludering av romfolk, frivillige organisasjoners arbeid, kulturminnevern, og det er mange norske samarbeidspartnere i prosjektene. Etter 1989, og spesielt etter at Romania ble medlem av EU og EØS i 2007, har innvandringen fra Romania til Norge økt. Det var overgangsordninger for arbeidssøkende rumenere fram til 2012.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg